Amylase, total, P

Amylaser er enzymer som katalyserer hydrolyse av polysakkarider som stivelse og glykogen. I plasma finnes to hovedtyper av isoenzymer produsert i henholdsvis spyttkjertler og pankreas. Mens pankreasamylase er forholdsvis pankreasspesifikk finnes spyttamylase i en rekke andre organer som lunger, testikler, ovarier og eggledere med flere. Normalt er det omtrent like mye av de to isoenzymene i plasma. Halveringstiden i plasma er ca. 10 timer for pankreasamylase og ca. 15 timer for spyttamylase. Omtrent 25 % blir utskilt i urinen. Ved akutt pankreatitt og ved en del andre akutte tilstander i abdomen blir amylase frigjort til bukhulen og tatt opp i blodet. Se også Pankreasamylase, P og Lipase, P.

Mistanke om, samt kontroll av akutt pankreatitt. Amylase i serum øker imidlertid også ved flere ikke-pankreatiske sykdommer (se vevsfordelingen beskrevet i avsnittet over). På grunn av manglende spesifisitet bør totalamylase erstattes av Pankreasamylase, P ved mistanke om pankreassykdom.

Pasientforberedelse
Ingen.

Prøvetaking
Serum. Vakuumrør uten tilsetning eller vakuumrør med gel. Unngå langvarig stase.

Kommentarer til referanseområdene
Metodeavhengige verdier, barnereferanseområde er basert på CALIPER/Roche Cobas. Konferer utførende laboratoriums referanseområder.

Hos eldre sees ofte verdier i øvre del av referanseområdet, muligens som en følge av redusert nyrefunksjon.

Kun høye verdier har klinisk betydning.

Svært høye verdier, over 10 ganger øvre referansegrense, kan sees ved akutt pankreatitt, og er nærmest diagnostisk for denne tilstanden hos en pasient med akutt abdomen. Men flere pasienter med akutt pankreatitt har ikke så høye verdier, det mest vanlige er 4–6 ganger øvre referansegrense. Nivået av s-amylase gjenspeiler ikke nødvendigvis omfanget av pankreasskaden. Ved akutt pankreatitt stiger s-amylase innen 2–12 timer, når maksimal verdi innen 12–24 timer, og faller til normale verdier innen 3–4 døgn. Vedvarende forhøyet s-amylase kan tyde på utvikling av komplikasjoner.

Moderat høye verdier, 5–10 ganger øvre referansegrense, kan forekomme ved perforert ulcus duodeni, ileus, ruptur av ektopisk svangerskap og andre akutte abdominaltilstander, og ved diabetisk ketoacidose.

Verdier opp til 5 ganger øvre referansegrense kan sees ved sykdommer i spyttkjertler, for eksempel parotitt og steindannelse, ved kronisk nyresvikt, morfintilførsel (spasme i m. sphincter Oddi) og ved såkalt makroamylasemi (oftest komplekser av amylase og immunglobulin som fører til redusert ekskresjon av amylase i urin). Hvis økt s-amylase skyldes redusert nyrefunksjon eller makroamylasemi, er u-amylase normal. Lett økt amylase forårsaket av økt spyttisoenzym kan sees under graviditet, ved sykdommer i kvinnelige genitalia, og ved bronkialcancer.

Ved økt s-amylase av uklar genese kan undersøkelse av lipase og amylase-isoenzymer være nyttig.

Tallene er variasjonskoeffisienter og gjelder over et tidsrom på dager–måneder.