Nephropathia epidemica

Sist oppdatert: 04.06.2025
Utgiver: Norsk forening for infeksjonsmedisin
Versjon: 2.0
Forfattere: Rebecca Jonsson, Ragnhild Eiken, Trygve Kristiansen
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Sammendrag 

Nephropathia epidemica er en akutt febersykdom som skyldes Puumalavirus, og kan føre til forbigående nyresvikt. Smågnagere er reservoar for viruset, som smitter via inhalasjon av tørket gnagerurin/ekskrementer eller via forurenset drikkevann. Diagnostiseres med antistofftest. Behandlingen er symptomatisk og prognosen er god.

Bakgrunn 

Nephropathia epidemica (musepest) forårsakes av Puumalavirus, et virus i slekten Orthohantavirus. Puumalavirus kan gi akutt febersykdom med renalt syndrom og en sjelden gang blødningstendens. I Norge er reservoar for viruset mus. Viruset smitter vanligvis ved inhalasjon av tørket gnagerurin- og ekskrementer, og gjennom forurenset drikkevann fra brønn eller bekk. Viruset smitter ikke fra person til person.

 

I Norge forekommer de fleste tilfellene av nephropathia epidemica i Innlandet fylke i forbindelse med tur i skog og mark, rydding av hytter, vedstabling. Økt insidens hvert 3.–4. år ("smågnagerår") sist i 2021). Siden 2016 har det vært meldt 10–40 tilfeller per år i Norge.

Klinikk 

Inkubasjonstid 2-6 uker.

 

Mange asymptomatiske/subkliniske tilfeller. Varierende symptombilde fra milde til mer alvorlige presentasjoner.

 

Nephropathia epidemica kan presentere med et bifasisk forløp, hvor man først får feber, influensaliknende symptomer og magesmerter. Opp mot 70% av pasientene opplever samtidig tåkesyn (forbigående nærsynthet). Deretter tilkommer symptomer på nefritt, oliguri/anuri, trombocytopeni og mild blødningstendens. Meningoencefalitt kan forekomme, men er sjeldent. Hos de med milde symptomer er det bifasiske forløpet mindre tydelig. Fra 2. sykdomsuke tilkommer polyuri og spontan bedring av nyrefunksjonen, men full normalisering ses vanligvis først etter flere uker.

 

Langvarig postinfeksiøs fatigue er relativt vanlig. Andre komplikasjoner forekommer sjeldent (for eksempel hypertensjon, post-infeksiøs glomerulonefritt, hormonforstyrrelser/hypofysesvikt). Mortaliteten er lav (< 0.4%).

 

Gjennomgått infeksjon gir livslang immunitet.

 

Differensialdiagnoser

Sepsis, influensa, akutt abdomen, pyelonefritt. Anti-GMB nefritt og ANCA-vaskulitt. HELLP-syndrom hos gravide.

Diagnostikk 

Biokjemi

Moderat trombocytopeni, leukocytose, lett økte transaminaser og lett økt CRP er vanlig.

 

Rask stigning av kreatinin og karbamid som når maksimale nivåer rundt dag 8 etter sykdomsdebut. Proteinuri og hematuri er hyppig forekommende.

 

Mikrobiologisk diagnostikk

Diagnosen stilles ved påvisning av spesifikke antistoffer Puumalavirus IgM og IgG. De aller fleste pasientene har påvisbare antistoffer ved innleggelse. Puumalavirus IgG og IgM påvisning med ELISA utføres kun ved Sykehuset Innlandet Lillehammer og Nordlandssykehuset Bodø.

 

Flere laboratorier har Puumala IgM immunkromatografisk hurtigtest tilgjengelig. Ved positiv test videresendes prøven for verifisering med ELISA for IgG og IgM antistoffer.

 

Puumalavirus RNA (serum) kan detekteres i løpet av første uka etter sykdomsdebut, også før spesifikke antistoffer kan påvises. Undersøkelsen gjøres ved Folkhälsomyndigheten i Sverige. Hovedsakelig aktuelt som supplement til serologi tidlig i sykdomsforløpet.

 

Histologi

Ved nyrebiopsi påvises en akutt interstitiell nefritt, men biopsi er som oftest ikke nødvendig. Puumalavirus RNA kan påvises i nyrebiopsimaterialet.

Behandling 

Kun symptomatisk behandling (følge væskebalanse, urinproduksjon, elektrolytter og blodtrykk). Mindre enn 5% av innlagte pasienter vil trenge dialyse.

Andre hantavirusinfeksjoner 

Forskjellige gnagere er reservoar og mennesker smittes ved eksponering for gnagerekskrementer. Inkubasjonstid 1-7 uker, typisk 2-4 uker. Hantavirus i Europa, Asia og Afrika (Dobravavirus, Hantaanvirus, Seoulvirus) gir «hemoragisk feber med renalt syndrom, HFRS». Puumalavirus er en mild form for HFRS, mens Dobravavirus som finnes i Sør-Øst-Europa og Russland, er det mest alvorlige. Hantavirus i Amerika (Sin Nombrevirus, Andesvirus) gir «hantavirus pulmonalt syndrom, HPS». Virus som gir HPS er generelt mer alvorlige og kan gi akutt lungesvikt (ARDS) i tillegg til nyresvikt og blødninger.

 

Ved mistanke om importert hantavirusinfeksjon sendes serum direkte til Folkhälsomyndigheten i Sverige for diagnostikk med antistofftest. Reiseanamnese og kliniske opplysninger må angis på rekvisisjonen. Ved Folkhälsomyndigheten gjøres også PCR for Sin Nombrevirus og Andesvirus.

Smittevern 

Basale smitteverntiltak.

Meldeplikt 

Meldingsplikt ved påvist tilfelle

Nominativ melding (gruppe A-sykdom) sendes elektronisk til FHI via klinikermelding.fhi.no

Litteraturliste 

  1. Vial P, Ferrés M, Vial C et al. Hantavirus in humans: a review of clinical aspects and management. Lancet Infect Dis 2023; 23: e371-82.
  2. ECDC. Disease information about hantavirus. Lest 23.11.2024.
  3. FHI Smittevernhåndboka. Nephropathia epidemica og andre hantavirusinfeksjoner – håndbok for helsepersonell. Lest 23.11.2024.
  4. Mustonen J, Vaheri A, Pörsti I et al. Long-term Consequences of Puumala Hantavirus Infection. Viruses 2022; 14: 598