Nephropatia epidemica

03.07.2023Versjon 1.20Forfatter: Mogens Jensenius, Aud Høieggen og Tine Smedsund Dons

Bakgrunn 

Forårsakes av Puumalavirus i Norge. Kan gi en mild feber med renalt syndrom (nephropatia epidemica) og en sjelden gang blødningstendens. I Norge er reservoir klatremus (i Sør- og Midt-Norge) og rødmus (i Nord-Norge). Virus smitter vanligvis ved inhalasjon av tørket gnagerurin-og ekskrementer, og gjennom forurenset drikkevann fra brønn eller bekk. Smitter ikke fra person til person.

 

I Norge forekommer de fleste tilfellene i Hedmark, Oppland og Nordland i september-mai (rydding av hytter, vedstabling etc) med økt insidens hvert 3.-4. år (smågnagerår), siste gang 2014, 2017 og 2021. Ved OUS ses 0-5 tilfeller/år.

Klinikk 

Inkubasjonstid 2-6 uker. Sannsynlig mange asymptomatiske tilfeller. De fleste infiserte (85 %) har kun lette/subkliniske symptomer. Hos et mindretall ses et bifasiskt forløp med initialt kraftige influensalignende symptomer, magesmerter og tåkesyn/myopi (hos 30 %), som etter noen dager etterfølges av symptomer på nefritt (korsryggssmerter, oliguri/anuri), samt unntaksvis økt blødningstendensog meningoencefalitt. Fra 2. sykdomsuke polyuri og spontan bedring av nyrefunksjonen, men full normalisering ses vanligvis først etter 1-2 mnd. Ofte langvarig postinfeksiøs asteni.

Diagnostikk 

Rutineprøver

Moderat trombocytopeni, leukocytose, lett økte transaminaser, lett økt CRP. Rask stigning av kreatinin og karbamid med maksimale nivåer rundt dag 8 etter sykdomsdebut, og da ofte svært høye verdier. Hematuri er ganske hyppig og proteinuri >3 gram/døgn kan forekomme.

 

Mikrobiologisk diagnostikk

Puumala IgM hurtigtest fins på infeksjonsmedisinsk lab; sensitivitet og spesifisitet er ca 80 % (se Hurtigtester og fargemetoder ( Hurtigtester)).

 

Puumalavirus IgM og IgG antistoffer; ELISA, sensitivitet og spesifisitet >95 %. De aller fleste pasienter har påvisbare antistoffer ved innleggelse. Analyseres ved Sykehuset Innlandet Lillehammer, sendes via MIKA.

 

Puumalavirus RNA i serum kan detekteres i løpet av første uka etter sykdomsdebut (Folkhälsomyndigheten i Sverige). Aktuelt ved alvorlig sykdomsforløp (høyt antall RNA-kopier antas å være assosiert med dårlig prognose), og hos immunsvekkede pasienter med dårlig antistoffrespons.

 

Histologi

Ved nyrebiopsi påvises en akutt interstitiell betennelse med mononukleære celler og småblødninger kan forekomme, men biopsi er som oftest ikke nødvendig. PCR kan påvises i nyrebiopsimaterialet.

Differensialdiagnoser 

Anti-GMB nefritt og ANCA-vaskulitt (ø.hj analyser ved Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin; må avtales telefonisk på 22 11 88 90).

Sepsis.

 

Akutt abdomen (appendisitt).

 

Leptospirose.

 

Importert hantavirusinfeksjon, f.eks. Dobravavirus (SØ-Europa), Saaremaavirus (Ø-Europa), Sin Nombrevirus (Amerika), Hantaanvirus og Seoulvirus (Asia); serologi fins ved Folkhälsomyndigheten. Mange slike importerte hantavirusinfeksjoner gir et mer alvorlig sykdomsbilde enn nephropathia epidemica med mer uttalt nyresvikt, blødninger og lungeaffeksjon.

Behandling 

Kun symptomatisk. Kontakt nyremedisiner (5-10% av innlagte pasienter vil trenge kortvarig dialyse).

Smitteverntiltak i sykehus 

Basale smitteverntiltak. Ikke behov for enerom. Smitter ikke mellom mennesker

Meldingsplikt ved påvist tilfelle 

Skriftlig nominativ melding (gruppe A-sykdom) sendes elektronisk til FHI via https://klinikermelding.fhi.no; husk å printe to papirkopier hvorav én sendes i posten til Bydelsoverlegen (ev. til Kommuneoverlegen hvis pasienten bor utenbys) og én scannes i journalen.

Varslingsplikt ved utbrudd 

Telefonisk varsling til Smittevernoverlegen i Oslo (T. 21 80 21 80 eller til samfunnsmedisinsk vakt utenom kontortid T. 23 48 72 11). Varsling til Kommunelegen hvis pasienten bor utenbys. Også varsling til Smittevernvakten ved Folkehelseinstituttet (T. 21 07 63 48; døgnåpen).