Se Kalsium, P.
Omkring 50 % av kalsium i plasma er fritt kalsium, som er den biologisk aktive fraksjonen. Alt kalsium i kroppen er ionisert, og bruk av uttrykket ”ionisert kalsium” er derfor feilaktig. Et riktigere uttrykk er ”fritt kalsium”, analogt med for eksempel fritt tyroksin. Den totale konsentrasjonen av kalsium i serum er ikke alltid et pålitelig uttrykk for konsentrasjonen av fritt kalsium, spesielt hos pasienter som har tilstander med endret konsentrasjon av P-albumin og/eller syre-base-forstyrrelser. Det er publisert flere ulike formler for å korrigere kalsium for avvikende konsentrasjon av albumin, men disse regnes som upålitelige (1) og har dårligere diagnostisk nøyaktighet for å diagnostisere kalsiumforstyrrelser enn ujustert total-kalsium (2). Ved tilstander der total-kalsium ikke kan forventes å være et pålitelig uttrykk for konsentrasjonen av fritt kalsium, må fritt kalsium måles i stedet, se indikasjoner.
Som regel måles pH i tillegg til konsentrasjonen av fritt kalsium. Dessuten beregnes konsentrasjon av fritt kalsium ved pH 7,40, fordi vi derved kan kompensere for endringer i pH i prøvematerialet (in vitro), pga. endringer i pCO2. Det kan være vanskelig å sikre seg mot tap av CO2 i serum. Hvis vi er henvist til å bruke serum som prøvemateriale, bør vi derfor anvende den beregnede verdien P-kalsium, fritt (pH 7,4). Dersom pasienten ikke har syre-base-forstyrrelser, er P-kalsium, fritt (pH 7,4) et brukbart uttrykk for den reelle B-kalsium, fritt. Men best er det å måle i anaerobt behandlet blod og vurdere den aktuelle B-kalsium, fritt.
Tilstander der totalkonsentrasjonen av kalsium ikke kan forventes å gi et pålitelig uttrykk for konsentrasjonen av fritt kalsium, bl.a. følgende: større kirurgiske inngrep med massive blodtransfusjoner og eventuelt albumininfusjoner, større brannskader, kritisk syke pasienter (multiorgansvikt), syre-base-forstyrrelser, hypo- eller hyperalbuminemi, neonatal hypo- og hyperkalsemi, hemodialyse, nefrotisk syndrom, akutt pankreatitt. Fritt kalsium er også bedre enn total-kalsium ved spørsmål om hyper- eller hypoparatyreoidisme.
Pasientforberedelser:
Ingen.
Prøvetaking og prøvehåndtering:
Bruk minst mulig stase før og under prøvetaking. Unngå bruk av muskelpumpe. Anaerob prøvetaking er å foretrekke for å forhindre pH-endringer i prøven.
P-kalsium, fritt i kapillært blod: Arterialisert kapillærblod taes i spesielle rør (blodgassprøyte eller kapillærrør) som er tilsatt inntørket kalsiumtitrert heparin. Holdbarhet: 15 minutter i romtemperatur, 4 timer ved 4 °C.
P-kalsium, fritt (standardisert til pH 7.4) i serum: Veneblod taes i gelrør til framstilling av serum (minimal stase, ingen bruk av muskelpumpe), fylles helt, proppen beholdes på under sentrifugering og lagring inntil prøven analyseres. Sentrifugering bør skje innen 1 time etter prøvetaking. Holdbarhet: Inntil 24 timer ved 20 °C, inntil 7 dager ved 4 °C, inntil 45 dager ved -20 °C. Slike rør kan sendes med vanlig post. Er det rekvirert andre prøver i serum, må de analyseres i prøve tatt i annet rør.
Aldersgruppe | mmol/L | Ref. |
< 1 d | 1,23 – 1,47* | 3 |
2–3 d, fullblod | 1,06 – 1,34 | 4 |
4 d–6m, fullblod | 1,21 – 1,45 | 5 |
6 m–1 år, fullblod | 1,18 – 1,39 | 5 |
1–18 år, fullblod | 1,19 – 1,33 | 6 |
Voksne, fullblod | 1,14 – 1,28 | 7 |
Voksne, serum (standardisert til pH 7,40) | 1,16 – 1,28 | 7 |
*Må tolkes med forsiktighet.
Årsaker til hyper- og hypokalsemi: Se Kalsium, P (Tolkning).
Inndeling i alvorlighetsgrader hos voksne, ifølge elektrolyttveilederen (8):
Hypokalsemi, fritt kalsium:
Hyperkalsemi, fritt kalsium:
Norsk barnelegeforening angir følgende grenser (9):
Laveste verdi for fritt kalsium som vi kan se ved patologiske tilstander er omkring 0,4 mmol/L, og høyeste verdi er omkring 2,5 mmol/L. Akutte forandringer til under 0,85 mmol/L eller til over 1,65 mmol/L medfører økt risiko for hjertearytmier og/eller hjertesvikt, mens nevrologiske tegn kan opptre ved mindre endringer. Kroniske avvik tåles bedre enn akutte.
Analytisk variasjon: | 1,1 % ved 1,3 mmol//L |
Intraindividuell biologisk variasjon: | 1,1 % |
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): | 1,6 % |
Tallene er variasjonskoeffisienter og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.
Om pediatriske referanseområde:
Loughead et al. (3) målte fritt kalsium hos 33 nyfødde og fann gjennomsnitt på 1,45 mmol/L ved fødsel, 1,33 mmol/L etter 2t og 1,23 mmol/L etter 24t; fritt kalsium når eit botnpunkt etter eit par levedøgn. Cousineau et al. (4) målte fritt kalsium i kapillærblod hos 118 nyfødde (36-60 t) og fann eit referanseområde på 1,06-1,34 mmol/L, med gjennomsnitt på 1,21 mmol/L.
Gallo et al. (10) målte fritt kalsium i kapillærblod med ABL725 gjentatte gonger hos 92-127 spedbarn i alderen 1-12 månadar. Dei fann median fritt kalsium på 1,38-1,40 mmol/L etter 1-3 levemånadar og median fritt kalsium 1,33-1,35 mmol/L etter 6-12 levemånadar.
Bohn et al./CALIPER (6) målte fritt kalsium i venøst fullblod med ABL90 FLEX hos 268 barn og unge og fann eit referanseområde på 1,19-1,33 mmol/L for alder < 19 år. Scatterplottet kan tolkast som at øvre referansegrense skulle vore noko høgare første levehalvår.
Omosule et al. (5) målte fritt kalsium i fullblod med ABL800 FLEX på > 5000 pasientar (indirekte metode), inkludert målingar der fritt kalsium ikkje var rekvirert. For aldersgruppa 2,5-19 år fann dei referanseområde på 1,12-1,31 mmol/L. Høgare referanseområde hos yngre.