Biokjemiske analyser som begynner på ...
A
B
C
D
E
F
G
H
I
J
K
L
M
N
O
P
Q
R
S
T
U
V
W
X
Y
Z
Æ
Ø
Å

Kalsium, fritt, P

05.01.2022Versjon 2.4

Bakgrunn 

Se Kalsium, P.

Omkring 50 % av kalsium i plasma er fritt kalsium, som er den biologisk aktive fraksjonen. Alt kalsium i kroppen er ionisert, og bruk av uttrykket ”ionisert kalsium” er derfor feilaktig. Et riktigere uttrykk er ”fritt kalsium”, analogt med for eksempel fritt tyroksin. Den totale konsentrasjonen av kalsium i serum er ikke alltid et pålitelig uttrykk for konsentrasjonen av fritt kalsium, spesielt hos pasienter som har tilstander med endret konsentrasjon av P-albumin og/eller syre-base-forstyrrelser. Det er publisert flere ulike formler for å korrigere kalsium for avvikende konsentrasjon av albumin, men disse regnes som upålitelige (1) og har dårligere diagnostisk nøyaktighet for å diagnostisere kalsiumforstyrrelser enn ujustert total-kalsium (2). Ved tilstander der total-kalsium ikke kan forventes å være et pålitelig uttrykk for konsentrasjonen av fritt kalsium, må fritt kalsium måles i stedet, se indikasjoner.

 

Som regel måles pH i tillegg til konsentrasjonen av fritt kalsium. Dessuten beregnes konsentrasjon av fritt kalsium ved pH 7,40, fordi vi derved kan kompensere for endringer i pH i prøvematerialet (in vitro), pga. endringer i pCO2. Det kan være vanskelig å sikre seg mot tap av CO2 i serum. Hvis vi er henvist til å bruke serum som prøvemateriale, bør vi derfor anvende den beregnede verdien P-kalsium, fritt (pH 7,4). Dersom pasienten ikke har syre-base-forstyrrelser, er P-kalsium, fritt (pH 7,4) et brukbart uttrykk for den reelle B-kalsium, fritt. Men best er det å måle i anaerobt behandlet blod og vurdere den aktuelle B-kalsium, fritt.

Indikasjoner 

Tilstander der totalkonsentrasjonen av kalsium ikke kan forventes å gi et pålitelig uttrykk for konsentrasjonen av fritt kalsium, bl.a. følgende: større kirurgiske inngrep med massive blodtransfusjoner og eventuelt albumininfusjoner, større brannskader, kritisk syke pasienter (multiorgansvikt), syre-base-forstyrrelser, hypo- eller hyperalbuminemi, neonatal hypo- og hyperkalsemi, hemodialyse, nefrotisk syndrom, akutt pankreatitt. Fritt kalsium er også bedre enn total-kalsium ved spørsmål om hyper- eller hypoparatyreoidisme.

Prøvetakingsrutiner 

Pasientforberedelser:

Ingen.

 

Prøvetaking og prøvehåndtering:

Bruk minst mulig stase før og under prøvetaking. Unngå bruk av muskelpumpe. Anaerob prøvetaking er å foretrekke for å forhindre pH-endringer i prøven.

 

P-kalsium, fritt i kapillært blod: Arterialisert kapillærblod taes i spesielle rør (blodgassprøyte eller kapillærrør) som er tilsatt inntørket kalsiumtitrert heparin. Holdbarhet: 15 minutter i romtemperatur, 4 timer ved 4 °C.

 

P-kalsium, fritt (standardisert til pH 7.4) i serum: Veneblod taes i gelrør til framstilling av serum (minimal stase, ingen bruk av muskelpumpe), fylles helt, proppen beholdes på under sentrifugering og lagring inntil prøven analyseres. Sentrifugering bør skje innen 1 time etter prøvetaking. Holdbarhet: Inntil 24 timer ved 20 °C, inntil 7 dager ved 4 °C, inntil 45 dager ved -20 °C. Slike rør kan sendes med vanlig post. Er det rekvirert andre prøver i serum, må de analyseres i prøve tatt i annet rør.

Veiledende referanseområder 

Aldersgruppe mmol/L Ref.
0–2 d, fullblod 1,1 – 1,3 4
2 d–1 år, fullblod 1,1 – 1,5 5
1–18 år, 1,1 – 1,4 6
Voksne, fullblod 1,14 – 1,28 3
Voksne, serum (standardisert til pH 7,40) 1,16 – 1,28 3

Tolkning 

Årsaker til hyper- og hypokalsemi: Se Kalsium, P (Tolkning).

 

Inndeling i alvorlighetsgrader ifølge elektrolyttveilederen (7):

 

Hypokalsemi, fritt kalsium:

  • Mild: 1,00-1,13 mmol/L
  • Moderat: 0,80-0,99mmol/L
  • Alvorlig: < 0,80 mmol/L

 

Hyperkalsemi, fritt kalsium:

  • Mild: 1,29-1,50 mmol/L
  • Moderat: 1,51-1,70 mmol/L
  • Alvorlig: 1,71-2.00 mmol/L
  • Hyperkalsemisk krise: > 2 mmol/L

 

Laveste verdi for fritt kalsium som vi kan se ved patologiske tilstander er omkring 0,4 mmol/L, og høyeste verdi er omkring 2,5 mmol/L. Akutte forandringer til under 0,85 mmol/L eller til over 1,65 mmol/L medfører økt risiko for hjertearytmier og/eller hjertesvikt, mens nevrologiske tegn kan opptre ved mindre endringer. Kroniske avvik tåles bedre enn akutte.

Analytisk og biologisk variasjon 

Analytisk variasjon: 1,1 % ved 1,3 mmol//L
Intraindividuell biologisk variasjon: 1,1 %
Totalvariasjon (analytisk og biologisk): 1,6 %

 

Tallene er variasjonskoeffisienter og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.

Referanser 

  1. Endres DB. Investigation of hypercalcemia. Clin Biochem 2012;45:954-63. PubMed PMID: 22569596.
  2. Lian IA, Åsberg A. Should total calcium be adjusted for albumin? A retrospective observational study of laboratory data from central Norway. BMJ Open. 2018 Apr 7;8(4):e017703. PubMed PMID 29627804.
  3. Klæstrup E, Trydal T, Pedersen JF, Larsen JM, Lundbye-Christensen S, Kristensen SR. Reference intervals and age and gender dependency for arterial blood gases and electrolytes in adults. Clin Chem Lab Med 2011;49:1495-500. PMID: 21619466.
  4. Cousineau et al. Neonate capillary blood gas reference values. Clin Biochem 2005; 38:905-7.
  5. Gallo et al. Redefining normal bone and mineral clinical biochemistry reference intervals for healthy infants in Canada. Clin Biochem 2014; 47:27-32.
  6. Soldin SJ, Brugnara C, Wong EC (ed). Pediatric Reference Intervals, sixth edition. Washington: AACCC Press, 2007: 51.
  7. Tazmini K. Elektrolyttveileder, 2. utgave, 2014. Diakonhjemmet sykehus.