Forebygging og behandling av delirium

Bidra til systematisk forebygging, diagnostikk og behandling av delirium hos pasienter på sengepost.

Målgruppe: Alle som er involvert i pasientbehandlingen på sengeposten.

Ansvar: Avdelingsledelsen har ansvar for implementering av prosedyren og for at alle er kjent med innholdet. Den enkelte ansatte har ansvar for å gjøre seg kjent med og etterleve prosedyren.

Delirium er et akutt, hjerneorganisk syndrom kjennetegnet ved forstyrret bevissthetsnivå, svekket oppmerksomhet og hukommelse. Søvnforstyrrelser, hallusinasjoner og vrangforestillinger er vanlig. Pasienten kan være psykomotorisk urolig (hyperaktivt delirium) eller passiv (hypoaktivt delirium). Delirium skyldes akutt, somatisk sykdom, traume, kirurgi medikamenter eller abstinens, og forekommer hos 20 - 40 % av akutt syke eldre.

Risikofaktorer:

• alder over 75 år
• kjent kognitiv svikt eller demens
• tidligere delirium
• svekket syn eller hørsel

Pasienter med kjent kognitiv svikt eller demens bør alltid få enerom.

• Bruk 4AT (legeforeningen.no) som kartleggingsverktøy der delirium mistenkes

• Ved behov for mer omfattende karlegging kan VAR prosedyren “kartlegging av delirium hos eldre ” VAR Healthcare - Portal (varnett.no) benyttes

• Reorienter personen hyppig for tid, sted, situasjon og hva din rolle er.

• Sørg for at klokke og kalender er tilgjengelig for personen.

• Sørg for at ev. høreapparat/briller er tilgjengelig og fungerer.

• Sørg for tilstrekkelig lys

• Tilstreb å opprettholde døgnrytme. VAR Healthcare - Portal (varnett.no)

• Mobiliser personen tidlig, og unngå unødig bruk av medisinsk-teknisk utstyr som hindrer bevegelse. Balanse mellom aktivitet og hvile

• Bidra til meningsfulle aktiviteter som er tilpasset personen, og tilrettelegg for mellommenneskelig kontakt.

• Oppretthold væskebalansen og næringsinntak. Dehydrering hos eldre: forebygging og tiltak

• Oppretthold tarmfunksjon, og unngå obstipasjon.https://metodebok.no/index.php?action=topic&item=TV6sTgph

• Oppretthold blæretømming, unngå urinretensjon og unødig bruk av urinkateter

• Mål kalium og natrium for å avdekke eventuelle elektrolyttforstyrrelser

Ved utvikling av delirium bør det vurderes om pasienten skal konvertere til Dolcontin/Morfin. Morfin er litt mindre potent og gir en saktere stigning i serumkonsentrasjon enn Oxynorm. (Unntaket er pasienter med alvorlig nyresvikt)

Det er utilstrekkelig evidens for å anbefale bruk av antipsykotika, deksmedetomidin eller benzodiazepiner i behandling av delirium. Ikke medikamentell behandling er derfor førstevalget i møte med den deliriske pasient. Dersom ikke-medikamentelle tiltak er forsøkt uten effekt eller ved langvarig delirium, kan forsøk med medikamentell behandling være indisert

Aktuelle medikamenter og dosering:

• Haloperidol 0,5 - 1 mg p.o eller i.m, maks 2 mg/døgn. Til eldre og pasienter med demens kan 0.25 - 0.5 mg være tilstrekkelig første døgn.NB! Antipsykotika er relativt kontraindisert ved Lewylegemedemens og Parkinsons sykdom. Quetiapin kan vurderes (25 - 100 mg/døgn, fordelt på 2 doser). Behandlingen skal være kortvarig og antipsykotika bør seponeres før utskrivelse.

• Benzodiazepiner skal aller helst unngås. Ved betydelig angstkomponent kan oxazepam eller midazolam vurderes. Benzodiazepiner skal ikke bråseponeres ved allerede bruk, grunnet stor abstinensfare.

• Klometiazol (Heminevrin) har vært mye brukt i Norge for å indusere søvn ved delirium. Det er ingen evidens for effekt på delirium. Brukes kun til pasienter som er respiratorisk og sirkulatorisk stabile, og kun til kveldstid; 300 - 600 mg vesp. Alternativt kan melatonin eller zopiklon benyttes.

• Ta i bruk pårørende som ressurs overfor personer i delirium.

• Utvis fleksibilitet i forhold til rutiner, og tilrettelegg for at pårørende kan være til stede og bidra med å trygge personen med delirium.