Blod 264: Daratumumab sc syklus 1-2 blod_264.pdf

Blod 265: Daratumumab sc syklus 3-6 blod_265.pdf

Blod 266: Daratumumab sc syklus 7 og senere blod_266.pdf

Monoterapi ved residiv/refraktær myelomatose

Kurintervall: 28 dager

OBS! Blodprøve ad interferens bør tas før 1.daratumumab.

Daratumumab er benmargshemmende, og blodverdier skal følges nøye. Det angis ingen grenseverdier for kur, men man bør vurdere utsettelse ved lave nøytrofile eller trombocytter.

Tas minst 1 time før kur

• Antihistamineks. deksklorfeniramin 5 mg iv eller cetirizin 10 mg po.
• Paracetamol 1 g po
• Steroider: Deksametason 20 mg po. Alternativ: Metylprednisolon 100 mg iv ved kur 1 og 2, 60 mg ved senere kurer
• Montelukast kan vurderes til pasienter med kols/astma: 10 mg po gis på dag 1 i syklus 1 minst 1 time før injeksjonen (kan gis inntil 24 timer før daratumumab)

Pasienten skal i tillegg ha deksametason 4 mg x 1 po. dag 2 og 3.

Lav emetogenisitet

Kjemoterapiindusert kvalme og oppkast - medikamentell behandling

Det kan vurderes å gi steroider også dagen etter daratumumab (hvis det ikke gis deksametason som del av kuren den dagen), f.eks. lav dose metylprednisolon el. tilsvarende.

Til pasienter med lungesykdom (astma, kols) kan det vurderes antihistamin, montelukast, β2-agonist etc.

• Injeksjonen gis sc på abdomen over 3-5 minutter, alternerende på høyre og venstre side..
• Sprøyten må overfylles (trekk opp hele hetteglasset), og volumet justeres til 15 mL etter påkobling til kanyle
• Det er hensiktsmessig å benytte butterflykanyle ved injeksjonen, siden injeksjonstiden er såpass lang.
• Pasienter som starter behandlingen subkutant:
  • Pasienten må observeres i minst 2 timer etter første dose og om nødvendig senere, pga. risiko for injeksjonsrelaterte reaksjoner.
• Pasienter som konverteres fra tidligere iv behandling:
  • Observeres 1 time etter første sc dose, senere om nødvendig

Individuell

Ingen

Δ Cytostatika og andre kreftlegemidler - utskillelse og håndtering av urin og avføring

Injeksjonsrelaterte reaksjoner, kvalme, diaré, hoste, dyspnø, benmargshemning (trombocytopeni og nøytropeni) er hyppig