De fleste pasienter med pancreaskreft vil ikke være kandidater for kurativ kirurgi på diagnosetids­punktet; enten på grunn av lokalavansert tumorvekst, eller på grunn av påviste fjernmetas­taser (oftest i lever, lunge, lymfeknuter eller peritoneum). Av de som blir operert, får 80-90 % tilbakefall av sykdommen (Groot et al., 2019; Hidalgo et al., 2015; Labori et al., 2016). Leveutsiktene er begrenset, og median overlevelse ved metastatisk sykdom er 6-9 mnd., og 9-12 mnd. ved lokalavansert sykdom (Michl & Gress, 2013).

De fleste pasientene med pancreaskreft vil i løpet av sykdomsforløpet ha behov for ulike palliative tiltak. Symptomer som smerter, kvalme, ikterus og ernæringsproblemer vil ofte være knyttet til obstruksjon av galleveier og/eller mage-tarm traktus samt affeksjon av nerver på bakre bukvegg. Obstruksjonen kan skyldes både lokal tumorvekst og carcinomatose. Sykdommen medfører ofte betydelig vekttap og redusert allmenntilstand. Hovedhensikten med både tumor- og symptomrettet palliativ behandling er å lindre og forebygge plager, slik at pasienten kan ha best mulig livskvalitet og samtidig oppnå forlenget levetid.

En multidisiplinær tilnærming er avgjørende for å vurdere og avhjelpe symptomer knyttet til obstruksjon av galleveier og duodenum, ventrikkelretensjon og kreftrelaterte smerter (Conrad & Lillemoe, 2012). Samarbeid med en palliativ enhet vil være nyttig da mange pasienter kan få behov for mer avansert smertebehandling i form av smerte­pumper eller nerve blokade (spesielt coeliacus blokade).

Det er et mål at pasienten i størst mulig grad skal kunne være hjemme, eller i nærheten av sitt hjem og sine pårørende, og motta nødvendig smertebehandling og omsorgstjenester der, selv om dette selvsagt ikke må gå på bekostning av adekvat symptomlindring.