Caput- og collum radii-frakturer utgjør omtrent 1 % av alle barnefrakturer, vanligst i alderen 9-10 år. Rundt 90 % av frakturene oppstår i collum eller fysen, da caput radii for det meste består av brusk i ung alder. Den proksimale epifysen i radius ossifiserer ved 4-6 års alder. Frakturer i dette området kan oppstå gjennom akutte direkte eller indirekte traumer, ofte i forbindelse med fall på utstrakt arm.
Symptomer ved caput- og collum radii-fraktur inkluderer hevelse lateralt i albuen, smerte ved palpasjon, og smerter under supinasjon og pronasjon av underarmen. Det kan forekomme krepitasjoner ved palpasjon, og pasienter kan ha begrenset bevegelse, spesielt i fleksjon og ekstensjon.
Røntgen i front- og sideplan er standard for å vurdere bruddets posisjon og omfang.
CT kan vurderes i tilfeller hvor bruddet er komplisert, for å få en mer detaljert visualisering av bruddmønsteret, spesielt ved intraartikulære skader eller komplekse fragmenter.
Vurdering av andre potensielle skader som kan gi lignende symptomer er viktig. Differensialdiagnoser inkluderer:
Caput- og collum radii-frakturer klassifiseres ofte ut fra vinkelfeilstilling og type brudd:
Konservativ behandling
Operativ behandling
Etter konservativ behandling fjernes gipsen etter 1-2 uker avhengig av bruddets alvorlighet, og pasienten kan starte forsiktig bevegelighetstrening og belastning opp til 1 kg de første 5 ukene. Ved operativ behandling av frie fragmenter anbefales fysioterapi for å fremme bevegelighet og styrke. Plyometrisk trening (type trening som fokuserer på å øke eksplosiv styrke og hurtighet) og mer krevende aktiviteter kan gjenopptas etter 3-4 måneder.
Røntgenkontroll etter 5-7 dager sikrer korrekt posisjon av bruddet, med videre kontroller etter 6 og 12 måneder for å overvåke vekst og identifisere eventuell utvikling av komplikasjoner som vekstforstyrrelser. Kontrollene tilpasses basert på graden av feilstilling og operativ versus konservativ behandling.
Vanlige komplikasjoner inkluderer:
Rundt 15-20 % av tilfellene har dårligere utfall til tross for behandling, og resultater avhenger ofte av pasientens alder, bruddets kompleksitet og graden av initial vinkelfeilstilling og dislokasjon. Prediktorer for et godt utfall inkluderer:
God reposisjon med vinkelfeilstilling < 30° og dislokasjon < 3 mm