Caput- og collum radii fraktur

Sist oppdatert: 04.11.2024
Utgiver: Vestre Viken HF
Versjon: 0.3
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Beskrivelse 

Caput- og collum radii-frakturer utgjør omtrent 1 % av alle barnefrakturer, vanligst i alderen 9-10 år. Rundt 90 % av frakturene oppstår i collum eller fysen, da caput radii for det meste består av brusk i ung alder. Den proksimale epifysen i radius ossifiserer ved 4-6 års alder. Frakturer i dette området kan oppstå gjennom akutte direkte eller indirekte traumer, ofte i forbindelse med fall på utstrakt arm.

Klinikk 

Symptomer ved caput- og collum radii-fraktur inkluderer hevelse lateralt i albuen, smerte ved palpasjon, og smerter under supinasjon og pronasjon av underarmen. Det kan forekomme krepitasjoner ved palpasjon, og pasienter kan ha begrenset bevegelse, spesielt i fleksjon og ekstensjon.

Diagnostikk 

Røntgen i front- og sideplan er standard for å vurdere bruddets posisjon og omfang.
CT kan vurderes i tilfeller hvor bruddet er komplisert, for å få en mer detaljert visualisering av bruddmønsteret, spesielt ved intraartikulære skader eller komplekse fragmenter.

Differensialdiagnoser 

Vurdering av andre potensielle skader som kan gi lignende symptomer er viktig. Differensialdiagnoser inkluderer:

  • Proksimal ulna-fraktur
  • Monteggia-fraktur (samtidig fraktur i ulna med dislokasjon av caput radii)
  • Albueluksasjon, spesielt hos barn med samtidig albuekontusjon

Klassifikasjon 

Caput- og collum radii-frakturer klassifiseres ofte ut fra vinkelfeilstilling og type brudd:

  1. O'Brien klassifikasjon (basert på vinkelfeilstilling):
    • Type I: < 30° vinkelfeilstilling
    • Type II: 30-60° vinkelfeilstilling
    • Type III: > 60° vinkelfeilstilling
  2. Wilkins klassifikasjon (basert på bruddtype):
    • Type A: Salter-Harris I/II (lav risiko for vekstforstyrrelse)
    • Type B: Salter-Harris III/IV (økt risiko for vekstforstyrrelse)
    • Type C: Metafysær fraktur
    • Frakturer assosiert med luksasjon: Behov for spesifikk behandling

Behandling 

Konservativ behandling

  • Type I-frakturer: Vinkelfeilstillinger < 30° kan ofte behandles med gips i 7-10 dager uten behov for ytterligere reposisjonering.
  • Type II-frakturer (vinkelfeilstilling 30-60°): Kan behandles med lukket reposisjon via metoder som Patterson eller Israeli manøver, etterfulgt av immobilisering med gips i 90° fleksjon i 10-14 dager. Høy gips kan benyttes de første ukene med røntgenkontroll etter én uke.

 

 

Operativ behandling

  • Type II-frakturer som er ustabile etter lukket reposisjon, kan kreve perkutan pinnefiksasjon etterfulgt av immobilisering i gips i 2-3 uker.
  • Type III-frakturer: Ved alvorlige frakturer eller translokasjon > 3 mm er åpen reposisjon og intern fiksasjon nødvendig. Man kan benytte "Metaizeau-metoden" med TEN-pinner som plasseres fra den distale metafysen, eller platefiksasjon dersom fragmentene er store nok til dette. Ved frakturer med tre eller flere fragmenter kan kaputt protese være nødvendig dersom platefiksasjon ikke er mulig.

Etterbehandling 

Etter konservativ behandling fjernes gipsen etter 1-2 uker avhengig av bruddets alvorlighet, og pasienten kan starte forsiktig bevegelighetstrening og belastning opp til 1 kg de første 5 ukene. Ved operativ behandling av frie fragmenter anbefales fysioterapi for å fremme bevegelighet og styrke. Plyometrisk trening (type trening som fokuserer på å øke eksplosiv styrke og hurtighet) og mer krevende aktiviteter kan gjenopptas etter 3-4 måneder.

Oppfølging 

Røntgenkontroll etter 5-7 dager sikrer korrekt posisjon av bruddet, med videre kontroller etter 6 og 12 måneder for å overvåke vekst og identifisere eventuell utvikling av komplikasjoner som vekstforstyrrelser. Kontrollene tilpasses basert på graden av feilstilling og operativ versus konservativ behandling.

Komplikasjoner 

Vanlige komplikasjoner inkluderer:

  • Begrenset bevegelighet
  • Tidlig lukking av vekstskiven
  • Osteonekrose
  • Radioulnar synostose (sammenvoksning mellom radius og ulna)
  • Myositis ossificans (forkalkning i bløtvev)
  • PIN-skade (Posterior Interosseous Nerve-skade)
  • Overvekst av caput radii

Prognose  

Rundt 15-20 % av tilfellene har dårligere utfall til tross for behandling, og resultater avhenger ofte av pasientens alder, bruddets kompleksitet og graden av initial vinkelfeilstilling og dislokasjon. Prediktorer for et godt utfall inkluderer:

  • Alder < 10 år
  • Isolert skade uten samtidige frakturer

God reposisjon med vinkelfeilstilling < 30° og dislokasjon < 3 mm

Referanser 

  1. Orthobullets. Pediatric radial head and neck fractures.
  2. POSNA. Proximal radius (radial neck) fractures in children.
  3. MDPI. Pediatric radial head fractures.
  4. Radiopaedia. Radial head fracture.
  5. AAOS. Pediatric elbow and radial fractures.