Det er anslått at 50–60 % av alle pasienter med kreft vil trenge strålebehandling1. Strålebehandling tolereres ofte bedre enn systemisk kreftbehandling, og kan derfor være et godt alternativ til pasienter som ikke vil tåle kirurgi eller kjemoterapi. Fordi behandlingen gis til et begrenset målvolum, er bivirkningene hovedsakelig lokalisert til det anatomiske området som bestråles. Et eksempel er stereotaktisk strålebehandling av mindre lungekreftsvulster som nå er standard behandling for ikke-småcellet lungekreft stadium I hos pasienter som vurderes å ikke tåle operasjon2.

Kunnskapsgrunnlaget når det gjelder eldre pasienters toleranse for strålebehandling er begrenset, men det er vist at strålebehandling kan gis med akseptable bivirkninger til denne pasientgruppen13. Det er få studier som har undersøkt eldre og pasienter med skrøpelighet spesifikt. Skrøpelighet er i seg selv en negativ prognostisk faktor4.

Fatigue er et symptom som i varierende alvorlighetsgrad opptrer hos inntil 80 % av pasienter som får strålebehandling4. I Norge er lang reisevei relevant, spesielt for eldre pasienter med skrøpelighet5. Pasienter med nedsatt mobilitet, redusert kognitiv funksjon eller komorbiditet kan være avhengige av hjelp, og i praksis blir derfor pasienter med skrøpelighet ofte innlagt i strålebehandlingsperioden. Dette innebærer tid borte fra familie og i ukjente omgivelser, som kan være i motsetning til pasientens prioriteringer.

Videre bør man ha et bevisst forhold til pasientens prognose da det kan ta flere måneder før strålebehandlingen har full effekt, og generelt bør pasienten ha minst 3 måneder forventet levetid ved oppstart fraksjonert stråleterapi (adjuvant og kurativ).

Det bør være lav terskel for å tilby strålebehandling for å lindre plagsomme symptomer, som for eksempel smertelindring og tumorblødning hvor det forventes relativ rask effekt. Studier tyder på et underforbruk av strålebehandling som modalitet hos pasienter med kreft, spesielt hos eldre5. Det kan være flere medvirkende årsaker til dette, blant annet manglende kunnskap hos fastleger og annet helsepersonell, og lang reisevei. Strålebehandling med kun én eller få fraksjoner kan gi god palliasjon og bedret livskvalitet.

Kurative behandlingsregimer involverer gjerne 15 til 30 daglige (mandag til fredag) strålebehandlinger, og gis ofte som ledd i multimodal behandling, som kan omfatte kjemoterapi, endokrinterapi og/eller kirurgi.

For eldre med skrøpelighet bør man vurdere om pasienten skal gjennomgå geriatrisk vurdering og oppfølging for optimalisering før/under behandling, og for å vurdere om behandlingen skal modifiseres4. F.eks. kan man ved enkelte tumorformer gi mer hypofraksjonert behandling (færre behandlinger og litt økt dose) eller redusere totaldosen.

Når strålebehandlingen først har startet er det av prognostisk betydning at den fullføres som planlagt uten forsinkelser for å oppnå tumorkontroll. Ettersom strålebehandling ofte er langvarig, ligger det til rette for å ta tak i eventuelle problemer avdekket ved den geriatriske vurderingen og iverksette tiltak underveis.

Indikasjon for palliativ strålebehandling er hovedsakelig å lindre symptomer fra kreftsvulster, og i noen tilfeller bedre prognosen ved å oppnå lokal sykdomskontroll. Palliativ strålebehandling kan være aktuelt også hos pasienter som ikke tåler systembehandling eller der det ikke er flere behandlingslinjer igjen. Dette kan unntaksvis gjelde sykehjemspasienter, men forutsetter at pasienten er i stand til å samarbeide om behandlingen. Eksempler kan være behandling for smerter, blødninger, kompresjon av kar, urinveier, luftveier og nerver der man kan gi strålebehandling med en eller få fraksjoner.

Strålebehandling kan gi rask og god lindring ved smerter fra skjelett- og bløtvevsmetastaser, og man kan dermed redusere eller unngå bruk av opioider6. Effekten kommer gradvis i løpet av uker, og noen pasienter merker bedring allerede etter få dager. Bivirkninger er oftest milde. Kortvarig forverring av smerte de første dager etter strålebehandlingen (flare-up) kan oppstå. Paracetamol eller Deksametason (eks. 8 mg x 1-2 i 2-3 dager) er ofte virkningsfullt mot dette. Engangsfraksjon med 8 Gy er etablert behandling ved smertelindring av metastaser til skjelett. Hos eldre pasienter med skrøpelighet kan engangsfraksjon ofte være en god løsning også ved andre lokalisasjoner og ved bløtvevsaffeksjon. Ved lang reisevei kan behandlingen organiseres slik at både planlegging og stråling kan gis samme dag.

Blødning fra kreftsvulster kan være livstruende og oppstå akutt. Typiske blødningsfokus er urinveier/blære, gynekologiske svulster, luftveier, svulster i øre-nese-hals-region og overfladiske kreftsår. Det er ingen klare anbefalinger om fraksjonering og dose, men hos pasienter med skrøpelighet er det rimelig å forsøke én eller få fraksjoner også for denne indikasjonen.

Effekten av strålebehandling på blødning kommer ofte etter få dager, og strålebehandling kan derfor være et godt alternativ hos pasienter med forventet levetid < 3 måneder. Selv der blødningene er mindre uttalte er de ofte plagsomme og oppleves skremmende både for pasienter og pårørende.

Symptomer kan være dyspné, hoste og stridor. Strålebehandling kan ha god lindrende effekt, særlig dersom annen behandling ikke er hensiktsmessig eller mulig. Vi viser til Handlingsprogrammet for lungekreft, mesoteliom og thymom avsnitt 14.2 for detaljer og behandlingsanbefalinger.

Handlingsprogram lungekreft

Vi deler i akutte bivirkninger og kroniske bivirkninger eller senbivirkninger.

Akutte bivirkninger oppstår i løpet av dager til uker. Akutte bivirkninger kommer til uttrykk i vev med hurtig celledeling, oftest i slimhinner og hud som inngår i strålefeltet. De er oftest milde og selvbegrensende i løpet av 4-6 uker. Eksempler er dermatitt i bestrålt hud, kvalme eller diaré ved strålebehandling mot abdomen, cystitt og proktitt ved stråling mot bekkenet, hoste og øsofagitt ved stråling mot lunge og sentrale luftveier samt fatigue.

Ved palliativ strålebehandling er bivirkninger gjerne mildere fordi dosen og antall strålinger er begrenset sammenlignet med kurative behandlinger. Bivirkninger oppveies ofte av lindringen som oppnås ved å redusere kreftsvulstens volum og/eller aktivitet. Benmarg skånes ved moderne strålebehandling, og benmargsaffeksjon er sjelden relevant selv ved kurativt rettet behandling.

Langtidsbivirkninger oppstår > 6 måneder etter strålebehandling. En viktig årsak er stråleskade av små blodkar som kan gi progredierende fibrose. Langtidsbivirkninger etter stråling blir dermed ofte verre over tid. Moderne strålebehandling er mer skånsom, og langtidsbivirkninger er trolig et mindre problem nå enn tidligere. Alvorlige senbivirkninger utvikler seg over flere tiår, og er mest relevant ved lang forventet levetid og kurativt rettet behandling.

Det er viktig at ikke eldre underbehandles ved mistanke om malign medullakompresjon eller vena cava superior syndrom. Selv pasienter med moderat til alvorlig grad av skrøpelighet hvor man mistenker disse tilstandene bør komme raskt til sykehus med mindre pasienten er døende.