Urin-elektrolytter måles i spoturin eller som 24-timers (døgnurin). Sistnevnte er ressurskrevende og derfor omtales kun spoturin som er et "øyeblikksbilde" på hvordan nyrene responderer på en elektrolyttforstyrrelse. Dette sammenholdes med samtidig tatt (< 4 timers forskjell) serum- eller plasmaverdi av samme elektrolytt. Prøvene tas før igangsetting av behandling/tiltak, og gjentas under behandling.
Diuretika, så lenge de virker, medfører forhøyede urin-elektrolytter pga. nefrogent tap.
Urin-kalium/urin-kreatinin-ratio
Urin-kalium (mmol/L) | |
Urin-kreatinin (mmol/L) | |
Slett alle verdier
|
0
|
Tolkning: En ratio > 1,5 tyder på renalt tap av kalium. Urinprøver er spoturin. |
FEMg: Man kan skille mellom ekstrarenalt og renalt tap av magnesium ved å regne ut fraksjonell ekskresjon av filtrert magnesium (FEMg):
Fraksjonell ekskresjon av filtrert magnesium (FEMg)*
Urin-magnesium (mmol/L) | |
Serum-kreatinin (µmol/L) | |
Serum-magnesium (mmol/L) | |
Urin-kreatinin (mmol/L) | |
Slett alle verdier
|
0
|
Det kan skilles mellom ekstrarenalt og renalt tap av magnesium ved a regne ut fraksjonell ekskresjon av filtrert magnesium (FEMg). |
*FEMg % = u-Mg x s-kreatinin x 0,1 / (0,7 x s-Mg) x u-kreatinin
Alle verdiene skal vare i mmol/L bortsett fra s-kreatinin som skal angis i μmol/L. Urinprøvene er spoturin.
Tolkning
FEMg > 2 % hos en pasient med hypomagnesemi og normal nyrefunksjon indikerer renalt tap.
FEPO4: Man kan skille mellom ekstrarenalt og renalt tap av fosfat ved a regne ut fraksjonell ekskresjon av filtrert fosfat (FEPO4):
Fraksjonell ekskresjon av filtrert fosfat (FEPO4)*
Urin-fosfat (mmol/L) | |
Serum-kreatinin (μmol/L) | |
Serum-fosfat (mmol/L) | |
Urin-kreatinin (mmol/L) | |
Slett alle verdier
|
0
|
Det kan skilles mellom ekstrarenalt og renalt tap av fosfat ved a regne ut fraksjonell ekskresjon av filtrert fosfat (FEPO4).
Urinprøvene er spoturin.
Tolkning: FEPO4 > 5 % hos en pasient med hypofosfatemi indikerer renalt tap.
Det kan skilles mellom ekstrarenalt og renalt tap av fosfat ved a regne ut fraksjonell ekskresjon av filtrert fosfat (FEPO4).
Urinprøvene er spoturin.
Tolkning: FEPO4 > 5 % hos en pasient med hypofosfatemi indikerer renalt tap.
FEPO4 % = u-PO4 x s-kreatinin x 0,1 / s-PO4 x u-kreatinin*
Alle verdiene skal være i mmol/L bortsett fra s-kreatinin som skal angis i μmol/L. Urinprøvene er spoturin.
Tolkning
FEPO4 > 5 % hos en pasient med hypofosfatemi indikerer renalt tap.
Urin-kalsium/urin-kreatinin ratio
Urin-kalsium (mmol/L) | |
Urin-kreatinin (mmol/L) | |
Slett alle verdier
|
0
|
Ved hypokalsemi Ratio < 0,04 mmol/mmol indikerer ubehandlet hypoparatyreoidisme, vitamin D-mangel, lavt kalsiuminntak. Ratio > 0,5 mmol/mmol indikerer hyperkalsiuri (nefrogent tap av kalsium) som ved bruk av loop-diuretika.
Ved hyperkalsemi Ratio > 0,05 mmol/mmol indikerer hyperkalsiuri (forventet respons ved hyperkalsemi). Dette kan ses ved maligne tilstander, hyperparatyreoidisme, kalsium-tilskudd, vitamin D-intoksikasjon, sarkoidose og immobilisering. Verdier < 0,04 mmol/mmol indikerer hypokalsiuri med mulig årsaker: familiær hypokalsiurisk hyperkalsemi og tiazid-diuretika. |
Alle verdier er i mmol/L fra spoturin.
U-osmolalitet < 100 indikerer supprimert ADH sekresjon som observeres ved polydipsi og underernæring. U-osmolalitet > 100 taler derimot for manglende ADH-suppresjon og utløsende årsak må vurderes nærmere med u-natrium.
Dersom både hypothalamus og nyrefunksjonen er intakt, burde urin-osmolalitet ved hypernatremi være over 600 mosmol/kg. I så fall er hypernatremien forårsaket av ekstrarenalt vanntap og/eller for stort saltinntak. Dersom u-osmolalitet < s-osmolalitet, taler det for enten sentral (ADH-mangel) eller nefrogen (ADH-resistens) diabetes insipidus.