Hofte - Hoftebrudd

01.06.2024Versjon 3.2Forfatter: Jan-Erik Gjertsen

Innledning 

Hoftebrudd omfatter lårhalsbrudd, pertrokantære brudd og subtrokantære brudd. De fleste hoftebrudd er lavenergibrudd og rammer eldre pasienter.

  • 75 % av pasientene er kvinner.
  • De fleste pasientene har høy komorbiditet.
  • Dødeligheten er høy, 25 % dør innen det første året.

 

Hoftebrudd innlegges på Hoftebruddenheten og behandlingen følger eget behandlingsforløp.

Klinikk 

Typisk klinikk ved hoftebrudd

  • Forkortet og utadrotert underekstremitet

  • Pasient klarer ikke å belaste ekstremitet

  • Store lyskesmerter/hoftesmerter

 

Dersom pasienten har falt og minst ett av tegnene/symptomene over er tilstede er det mistanke om hoftebrudd og pasienten kan inngå i behandlingsforløpet for hoftebrudd. Ved innkilte brudd kan det være sparsom klinikk uten feilstilling og pasientene klarer ofte å belaste.

Diagnostikk 

Røntgen bekken front og sidebilde gir diagnosen i de fleste tilfeller. Ved mistanke om hoftebrudd tas alltid røntgen bekken med kalibreringskule. Dette gjøres for at en skal kunne planlegge protesestørrelse dersom aktuelt. Dette gjøres i Sectra ved at en planlegger protesen på motsatt frisk hofte.

 

Dersom negativt røntgen og mistanke om innkilt brudd utfra klinikk (se forrige avsnitt) gir MR vanligvis diagnosen. MR kan også verifisere vanlige differensialdiagnoser som ramusfraktur eller sacrumfraktur. Dersom MR ikke kan utføres er CT et bra alternativ.

Klassifikasjon 

Hoftebrudd deles i tre kategorier, som er styrende for behandling

  • Lårhalsbrudd (FCF)
  • Pertrokantær fraktur
  • Subtrokantær fraktur

Standardforløp 

Pasienter med mistenkt eller verifisert hoftebrudd skal følge eget standardforløp. Så snart hoftebruddet er verifisert med røntgen innlegges pasienten på Hoftebruddenheten.

 

Mottak på hoftebruddsenheten (US-rom OT syd)

  • Pasienten tas imot av sykepleier og lege

  • Vakthavende OT anestesilege gjør anestesitilsyn og setter fascia iliaca blokade

  • Pasienten klargjøres og stabiliseres for operasjon så snart som mulig, helst innen 24 timer

  • Informasjonsskriv til pasient (Link til pasientinformasjon)

 

Følgende medikamenter kan settes på medisinkurven ifm. mottak

  • Paracet tab. 1 g x 3 po
  • Oxycontin tab. 5 (-10mg) x 2 po (kl 08.00 og 20.00)
  • Fragmin inj. 5000IE x 1 sc (kl 20.00, skal ikke gis operasjonsdag dersom pasient skal opereres på kvelden)
  • Somac tab. 40mg x 1 po (seponeres ved utreise)
  • Duphalac mixt. 15ml x 2 po
  • Oxynorm mixt 2,5 mg po ved behov (dersom fortsatt smerter etter blokade)

Lårhalsbrudd / FCF 

Lårhalsbruddene kan med tanke på operasjonsteknikk deles i mediale, vertikale og laterale. De vertikale og laterale bruddene behandles på samme som pertrokantære brudd og omtales senere. De mediale bruddene har tradisjonelt blitt klassifisert vha Gardens klassifikasjon.
 
Gardens klassifikasjon

 

I praksis skiller vi mellom udislokerte og dislokerte frakturer:

  • Garden type 1 og 2 klassifiseres som udislokerte
  • Garden 3 og 4 klassifiseres som dislokerte.
  • Nyere studier konkluderer med at en også bør vurdere dislokasjon i sideplan (posterior tilt). Dersom mer enn 20 grader posterior tilt øker faren for osteosyntesehavari og reoperasjon, og disse bruddene bør derfor klassifiseres som og behandles som dislokerte.

 

Posterior tilt måles som beskrevet av Palm et al (2009):

 
 
Behandlingsalgoritme
  • Alle brudd hos pasienter under 60 år, uavhengig av dislokasjon, opereres som hovedregel med skrueosteosyntese.
  • Alle pasienter over 60 år med dislokerte brudd (Garden 3+4 og/eller >20 graders posterior tilt) skal opereres med protese. Dersom en kan svare «Ja» på følgende 4 spørsmål bør en vurdere totalprotese. Dersom «Nei» på minst ett av spørsmålene er hemiprotese tilstrekkelig.
    1. Høye funksjonskrav? (hjemmeboende)
    2. Normal gangfunksjon før skaden? (går uten ganghjelpemidler)
    3. Ingen alvorlig komorbiditet? (ASA 1 eller 2)
    4. Kognitivt frisk?
  • Pasienter med symptomgivende coxartrose eller reumatoid artritt bør opereres med protese uavhengig av dislokasjon og alder.
  • Ved totalproteseoperasjon hos pasienter over 60 år er Dual mobility-protese (Polar-kopp) et godt alternativ da denne protesen reduserer faren for proteseluksasjon. Dette gjelder også for yngre pasienter med lang forventet levetid, men dårlig compliance.
  • Ved proteseoperasjon hos pasienter under 60 år må protesetype avgjøres utfra forventet levetid, funkjonskrav og compliance.
  • For de fleste patologiske brudd vil en hemiprotese være tilstrekkelig.

 

Protesekirurgi ved hoftebrudd
  • Det skal alltid være to operatører ved protesekirurgi, hvorav minst en overlege.
  • Hemiproteser opereres med lateral (transgluteal) tilgang.
  • Totalproteser opereres med bakre tilgang av protesekirurg.
  • Vi bruker sementerte proteser. Ved høy komorbiditet er det viktig med god kommunikasjon med anestesilege under inngrepet, nøye rengjøring av femurkanalen samt å gå ned en stammestørrelse på protesen for å redusere risiko for kardiopulmonal påvirking.

Trokantære brudd 

Vi bruker AO/OTA klassifikasjonen for trokantære brudd. Avsnittet omfatter både pertrokantære, intertrokantære og subtrokantære frakturer.

 

 

Stabilitetsvurdering

  • AO/OTA A1 bruddene er to-fragments brudd og regnes som stabile.
  • AO/OTA A2 bruddene er flerfragmentsbrudd og er mer ustabile, spesielt dersom det er medial knusning og svak lateral støtte/fraktur av lateralveggen.
  • AO/OTA A3 bruddene kalles intertrokantære brudd eller revers oblique brudd og er ustabile.

 

Valg av behandling

  • Glideskrue
    • A1 (stabile 2-fragmentsbrudd) og A2.1 (stabile flerfragmentsbrudd)
  • Lang margnagle
    • A2.2 og A2.3 (ustabile flerfragmentsbrudd) med medial knusning, svak lateralvegg og/eller avsprengt trokanter major opereres
    • A3 (Intertrokantære brudd)

Subtrokantære brudd 

Subtrokantære brudd er brudd hvor sentrum av hovedbruddlinjen er plassert mellom nedre begrensning av trokanter minor og 5 cm nedenfor trokanter minor. Disse bruddene regnes som ustabile med stor fare for medialisering av femurskaftet.

 

Behandling er lang margangle, og de krever ofte åpen reposisjon.

Operasjonsteknikk - Collumskruer 

Prinsippet for operasjon med collumskruer er å plassere skruer som skal motvirke dislokasjon, men tillate kompresjon over frakturen. For å motvirke dislokasjon må skruene ha trepunktstøtte. For å gi kompresjon over frakturen må de være parallelle, og de må være glatte. Vi bruker Asnis III-skruer (Stryker). Operasjonen gjøres perkutant.

 
Forberedelse
Ved bruk av collumskruer (Asnis III) med perkutan teknikk gis 1 dose antibiotikaprofylakse (Cefazolin 2g, ved penicillinallergi: Dalacin 600mg). Blodbestilling er ikke nødvendig. Pretransfusjonsprøve tas likevel i tilfellet man må konvertere til protese.

 

Leiring

Pasienten legges på strekkbord i ryggleie og frakturen reponeres i gjennomlysning. Pasienter med udislokerte frakturer (Garden type I og II) må legges opp forsiktig slik at frakturen ikke blir ytterligere dislokert.

 

Reposisjon

Dislokerte frakturer trenger reponering. Dette gjøres ved først å strekke ut frakturen og deretter innadrotere foten til det blir god stilling i begge plan. Dersom man ikke oppnår god reposisjon med dette lykkes det ofte med den såkalte «Leadbetter manøver»: Strekkskoen løsnes fra bordet og hoften flekteres 90 grader. Det holdes drag i lengderetningen samtidig som hoften innadroteres, ekstenderes og festes til bordet igjen. Ved mislykket reposisjon skal bakvakt tilkalles. Ved fortsatt utilfredstillende reposisjon må man vurdere om det skal settes inn protese.

 

Åpen reposisjon er sjelden aktuelt, med unntak av svært unge pasienter.

 

Operasjon

Ved hjelp av gjennomlysning identifiserer man innstikkstedet for den distale skruen i nivå med nedre delen av trochanter minor. Man legger en liten, ca. 1,5 cm, incisjon like distalt for dette og går stumpt med peang ned til bein. Det bores opp en gjenget steinmannpinne (3,2 mm) slik at denne står sentralt i og parallelt med collum i sideplan. I frontplan skal pinnen stå slik at den ligger helt ned mot calcar og spissen ender like nedenfor sentrum i caput. På denne måten får skruen støtte i laterale cortex, mot calcar og i caputfragmentet.
 

 
Når betydelig innadrotasjon er nødvendig for reponering av frakturen bør pinnen settes langt baktil i collum i horisontalprojeksjonen. Skruen vil da havne riktig når en slipper rotasjonen. De proksimale pinnen settes opp på samme måte. De skal stå parallelt med den distale pinnen i begge plan (det finnes egen sikteguide).
 
Den ene proksimale skruen skal ligge helt inntil bakre cortex i collum. Slik får også denne skruen trepunktstøtte (laterale cortex, bakre cortex i collum og taket i caputfragmentet) og man hindrer rotasjon og dorsalvinkling i frakturen. Den tredje skruen plasseres anteriort slik at de 3 skruene danner en trekant med apex inferior. Ved dårlig beinkvalitet kan en også sette en fjerde skrue helt prokismalt i collum slik at de fire skruene til sammen lager en «ruter-form». Pinnene skal bores helt opp til bein-brusk-overgangen.
 

 
Man fjerner trokaren og måler skruelengden direkte over pinnene med målestaven. Det kan være lurt å sjekke i gjennomlysning at målestaven står helt nede på bein for å unngå feilmåling. Målet viser avstanden helt til spissen av ledepinnen. Dersom en måler mellom 2 skruelengder velger en den korteste skruen. Skruen er selvborende og selvgjengende. Den skrues inn slik at spissen står like subchondralt. Husk at skruen kan ha perforert caput selv om den er innenfor i to projeksjoner. Kontroll i gjennomlysning etter at strekk og rotasjon er sluppet og foten er i nøytral stilling. Huden lukkes med et par avbrutte suturer.

 

Operasjonsteknikk - Hemiprotese 

Pasienter som skal ha hemiprotese opereres i direkte lateral tilgang. Vi bruker sementert anatomisk stamme (Link Lubinus SPII) og UHR (Stryker) bipolart hode.

 

Forberedelse
  • Antibiotikaprofylakse: Cefazolin 2g x 4 iv med 3 timer mellom dosene
    ved penicillinallergi: Dalacin 600mg x 4 iv med 6 timer mellom dosene
  • Traneksamsyre: 10 mg/kg x 2 iv, første dose 10 minutt før knivstart og neste dose ved lukking
  • Det skal tas pretransfusjonsprøve og bestilles 2 enheter blod før operasjonen. Dette ligger inne i operasjonskortet i Orbit.

 

Leiring 

Pasienten leires i sideleie av portør og operasjonssykepleier.

 

Operasjon

Med pasienten i sideleie legges den frakturerte ekstremiteten i ca. 45 grader fleksjon i hoften. Det tegnes en rett linje på 10-15 cm direkte over femur med sentrum i trochantertoppen. Når ekstremiteten legges tilbake i nøytral stilling har man fått en svakt posteriort kurvet linje for snittføring. Før kirurgistart dekkes huden med antimikrobiell Ioban-drape. Man går skarpt gjennom huden og inn til fascia lata. Hemostase gjøres med diatermi ved behov. Fascien åpnes og klippes i fiberretningen. Utnytt hele snittet!

Man monterer deretter Charnley-ramme i feltet som holder bløtvevet til sides. Deretter identifiseres gluteus medius-senen, og denne løsnes fra trochantertoppen med kniv eller diatermi med modifisert omega-snitt. Hold deg til bein. Pass på å ikke legge snittet i gluteus medius for langt baktil, OBS! N. Gluteus Superior, som penetrerer Gluteus Medius ca. 5 cm proksimalt for trochantertoppen. Nerven innerverer M. Gluteus Medius, M. Gluteus Minimus og Tensor Fasciae Latae.

Kapselen åpnes (T- eller L-incisjon) og det tømmes ut frakturhematom. Tverrincisjonen legges i collumnivå og den langsgående incisjonen ned mot superoanteriore kant på acetabulum. Legges incisjonen for langt anteriort blir det vanskelig å reponere hofteleddet senere. Femur flekteres, utadroteres og ekstremiteten legges ned i posen. Frakturen dislokeres og collum presenteres i feltet for osteotomi.
Osteotomien legges som regel ca. en fingerbredd proksimalt for trochanter minor eller i nivå med toppen av trochanter major. Pre-operativ templatering vil gi et inntrykk av forventet høyde for valgt protese. Som veiledning kan man bruke største rasp eller medfølgende mal for å få riktig retning på collumosteotomien.

Caput fjernes med korketrekker og størrelsen måles på skyvelær. Mål i to plan og bruk den største diameteren som utgangspunkt for UHR. Man starter preparering av femur. En starter med boksmeisel og rett margreamer for å etablere arbeidskanal i femur. Start alltid med minste rasp (R01 eller L01) og jobb denne tilstrekkelig baktil og lateralt. Beskytt alltid huden og sårkant ved bruk av skarpe reamere. Husk: Det er innebygget anteversjon i protesestammen og assistent må holde leggen loddrett.
Rasp stegvis til det oppnås stabile forhold. Bruk calcar-reamer. Monter prøvehals med 117 grader eller 126 grader avhengig anatomiske forhold og pre-operativ templatering. Bruk deretter prøvekomponenter med 28 mm caput (S: -3,5 mm, M: 0 mm, L: +3,5 mm, XL: +10,5 mm) og UHR jfr målt størrelse. Reponer hoften, test stabiliteten og velg riktig lengde av caput. Dersom man ikke får hoften reponert må man vurdere: Er pas. relaksert? Dersom ja, slå reameren lengre ned og reame calcar på nytt. Eventuelt gjøre ny osteotomi noe lenger distalt. Når det oppnås stabile forhold velger man endelige komponenter med tilsvarende størrelser på caput og UHR, men femurstammen skal være en størrelse mindre enn raspen.

Link Lubinus SPII standard Link Lubinus SPII XL hals
Femurkanalen klargjøres for sementering. Det legges en kompress ned i acetabulum for å hindre sement i acetabulum og for å få lettere tilgang til femurkanalen. Marghulen og spongiøst bein i trochanter skylles godt med puls-lavage. Ikke skrap bort spongiøst bein. Det bankes ned sementrestriktor til 15 cm dybde dersom standard proteselengde er valgt. Skyll grundig på nytt før sementering. Informer anestesi når det nærmer seg sementering. Sementen settes retrograd med sementsprøyte ca. 2 minutt etter blanding, og protesen settes ned ca. 3 minutt etter blanding. Før protesen langsomt ned i femur (1 cm/sek). Bruk innføringsdor de siste centimeterne, eventuelt slå med hammer. Fjern sementrester rundt protesen. Sjekk acetabulum! Gi forsiktig støtte mot protesen de første minuttene.

Etter 13 minutter er sementen herdet. Caput monteres i UHR og dores fast på femurstammen. Hoften reponeres og stabiliteten testes med fleksjon/innadrotasjon og ekstensjon/utadrotasjon. Kapselen lukkes med kryssutur av Vicryl. Gluteus medius sys til trochanter med osteosuturer. Deretter lukkes fascien, subcutis og hud med egnet suturmateriale.

Operasjonsteknikk - Glideskrue 

Forberedelse

Pasienter som skal opereres med glideskrue skal ha antibiotikaprofylakse (Cefazolin 2 g x 1, ved penicillinallergi: Dalacin 600mg x 1).

 

Reposisjon

På strekkbord. Frakturen reponeres til anatomisk stilling med strekk. Det er sjelden nødvendig med vesentlig innadrotasjon for å reponere pertrochantære frakturer. Enkelte forfattere mener at man skal overstrekke litt slik at frakturen står i lett valgus. Dette skal være mer gunstig for tilhelingen og belastning.

 

Operasjon

Incisjon lateralt fra trochanter major og ca 10-15 cm distalt langs femurskaftet. Fascia lata åpnes i fiberretningen tilsvarende hudsnittet. Bursavev kan evt. fjernes. Man løsner m. vastus lateralis fra proksimalt mot distalt langs femur ved linea aspera. OBS arteriae perforantes. Muskelen løftes frem fra proksimale femur ved disseksjon subperiostalt. Ved denne tilgangen skader en muskulaturen minimalt og unngår å skade innerveringen av muskelen.

 

Man borer en grov, gjenget Steinmannpinne opp i collum til bein-brusk-grensen i caput. Pinnen skal stå sentralt i collum og caput ved gjennomlysning i begge plan; "senter-senter". Man bruker vinkelguide for å få riktig vinkel mellom pinnen og femurskaftet, vanligvis 135 grader. For høyt plassert collumskrue øker risikoen for osteosyntesesvikt ved at skruen skjærer ut av caput. En måler lengde over pinnen. Skruen skal ikke stå helt subchondralt og en må derfor trekke fra ca. 5 mm. Bruker vanligvis plate med 135 grader, men vi har også plater med 130 og 140 graders vinkel hvis dette er nødvendig.

 

For å unngå rotasjon i frakturen under operasjonen kan det evt. settes en ekstra pinne lateralt i collum. Dette er spesielt aktuelt for laterale collumfrakturer, som er lite rotasjonsstabile. Boret/reameren stilles inn etter lengden på collumskruen og man borer over pinnen til låsen tar i laterale cortex. Følg med i gjennomlysning under boringen. Pinnen kiler seg av og til fast i boret og kan skyves inn i bekkenet og perforere kar og viscera. Pinnen blir også ofte med ut når en tar ut boret. Det er da viktig å sette pinnen inn igjen og kontrollere at den står riktig i begge plan.

 

 

Dersom pasienten har godt bein og trochanter minor området er intakt kan man velge en tohulls plate, ellers er firehulls plate standard. Man trenger kun å gjenge opp dersom det er meget godt bein. Skruen settes inn og platen tres over ned til femur. Unngå å tvinge platen inntil femur, da dette vil blokkere glidemekanismen til skruen og øke faren for pseudarthrose og evt. osteosyntesehavari. Platen festes med vanlige kortikale AO-skruer fra standardsettet. Et distalt hull fikseres først for å sikre at platen ligger inntil femur hele veien.

 

Til slutt slippes strekket og man gir lett kompresjon mot platen. Kontroll i gjennomlysning til slutt. Det skylles og settes eventuelt en adapterende sutur baktil i muskelfascien dersom muskelen ikke legger seg fint inntil femur uten. Lagvis lukning.

Operasjonsteknikk - Margnagle 

Forberedelse

Pasienter som skal opereres med margnagle skal ha antibiotikaprofylakse: (Cefazolin 2 g x 1, ved penicillinallergi: Dalacin 600mg x 1). Det skal som hovedregel være to operatører ved margnagling. Margnagling bør gjøres lukket hvis mulig. Vi bruker bi-planar gjennomlysning med G-bue. Ved lukket margnagling må en være spesielt oppmerksom på å unngå rotasjonsfeilstilling.

 

 

Reposisjon

På strekkbord. Frakturen reponeres til anatomisk stilling med strekk. Det er sjelden nødvendig med vesentlig innadrotasjon for å reponere intertrokantære/subtrokantære frakturer. For å gjøre innsettelse av margnagle lettere må pasienten plasseres i «banan»-stilling, dvs. adduksjon i hoften. Åpen reponering kan være nødvendig. Grunnet drag fra iliopsoas-senen blir distalfragmentet stående anteriort dislokert. Dette kan enten reponeres forfra med syl gjennom en liten incisjon eller ved hjelp av en Hohman-hake eller cerclage gjennom en litt større incisjon lateralt (forlengelse av incisjonen beregnet for collumskruen på naglen). For å få god oversikt må vastus lateralis i disse tilfellene løsnes posteriort langs linea aspera.

 

Operasjon

Etter tilfredsstillende reposisjon legges et lite snitt proksimalt for trochanterspissen og marghulen åpnes på trokanterspissen. En fører en ledesonde inn i marghulen forbi bruddet til distale marghule, eventuelt ved hjelp av reponeringsvektøyet ("fingeren"). Det kan være nyttig å bøye enden på sonden dersom det er vanskelig å komme over i distalfragmentet. Husk å bekrefte at sonden er i bein ved hjelp av gjennomlysning i begge plan. Når sonden er ført over i distalfragmentet og ned i metafysen, reamer man opp margkanalen over ledesonden til ønsket diameter. For god stilling av frakturen etter at naglen er ført på plass er det avgjørende at frakturen holdes reponert i forbindelse med reaming.

 

Man må være oppmerksom på at det er forskjell på naglene til høyre og venstre femur (pga. den skrå proksimale sperreskruen og naglens krumning). Naglen festes til jiggen (innføringsinstrumentet) og føres ned over sonden. Sonden fjernes. Etter innsetting av naglen borer man opp for den proksimale collumskruen ved hjelp av borehylsen som settes inn i innføringsinstrumentets håndtak. Etter å ha målt lengde for denne borer man opp med åpningsbor og kanalbor for den distale kompresjonsskruen. Denne skal være 5 mm kortere enn lag-skruen. Dersom en tilstreber kompresjon (AO/OTA A2 frakturer) må tilsvarende lengde trekkes fra begge skruene. Deretter setter en inn antirotasjonsstag i det distale hullet og reamer opp for collumskruen og skrur inn denne. Til slutt skrus kompresjonsskruen inn til en har fått tilsiktet kompresjon. Intertan-naglen har en premontert set-skrue. Denne kan brukes for å låse konstruksjonen i tilfeller der man ikke ønsker kompresjon, men vinkelstabilitet (f.eks. subtrochantære frakturer).

 

 

 

De distale sperreskruene settes inn perkutant fra lateralsiden ved hjelp av bi-planar gjennomlysning og «skrå-teknikk». Gjennomlyseren stilles inn slik at man har ovale hull. Dvs. at hullåpningen lateralt og medialt i naglen ligger i horisontalplanet. Ved gjennomlysning i sideplan kontrollerer man at man står med boret i nivå med naglen. I frontplan kontrolleres at en står i nivå med hullet i naglen. Sperreskruens lengde måles. Sperreskruene er selvgjengende.

Etterbehandling 

Rutiner for operatør

  • Skjema til Nasjonalt Hoftebruddregister fylles ut umiddelbart post-operativt.
  • Det bestilles postoperativ røntgenkontroll, dette tas første post-operative dag.
  • Pasienter som er operert med protese skal ha rtg protesebekken og sidebilde for å kunne vurdere beinlengdeforskjell.
  • Det ordineres tromboseprofylakse i tråd med nasjonale anbefalinger
    • Fragmin 5000E x 1 sc 6-12 timer post-operativt
      • 10 dager ved lav risiko
      • 35 dager ved høy risiko
      • Overgang fra Fragmin til fast antikoagulasjon ved tørt sår
  • Dikter plan for suturfjerning (vanligvis etter 2-3 uker ved ikke-resorberbar sutur)

 

Rutiner videre forløp

  • Pasientene kan mobiliseres så snart som mulig i avdelingen. Avlaster med ganghjelpemidler første 6 uker.
  • Toilax tab. 10mg vesp. po 1. postoperative dag (klyster 10mg/5ml påfølgende morgen) mot obstipasjon

Osteoporosebehandling 

Pasienter over 70 år med hoftebrudd skal tilbys forebyggende behandling mot osteoporose

  • 1. post-op dag:
    • Calcigran Forte 500mg/800IE x 1 po (dersom ikke pasienten allerede får osteoporosebehandling)
    • D3-Vicotrat inj 100 000IE dypt im.
  • 2. post-op dag:
    • eGFR > 35: Aclasta 5mg iv x 1 /årlig (førstevalg)
    • eGFR < 35: Prolia 60mg sc x 2 /årlig

 

Osteoporosebehandling kan startes opp uten forutgående DXA måling. Oppstart må dokumenteres i journal.

Kontroll 

Til operatør/ortoped

  • Lårhalsbrudd operert med skruefiksasjon bør kontrolleres av operatør med røntgen etter 6 uker og 3 mnd.
  • Totalproteser følges videre med kontroll etter 1 og 10 år med røntgen på proteseseksjonens poliklinikk.

 

Til fysioterapeut

  • Pasienter operert med protese eller osteoyntese kontrolleres av fysioterapeut på Ortopedisk poliklinikk etter 3 mnd.
  • Dersom osteosyntese skal det tas røntgen ved denne kontrollen.
  • Fysioterapeut vurderer beinlengde og gangfunksjon. Ved smerter/problemer kontaktes operatør.

 

Ringetime

  • Pasienter på sykehjem kontrolleres med ringetime til fysioterapeut etter 3 mnd.
  • Ved behov settes pasientene opp til kontroll på Ortopedisk poliklinikk hos operatør.

Komplikasjoner 

Infeksjon

Oppstår vanligvis de første ukene postoperativt. Pasientene skal ikke utskrives før operasjonssåret er tørt. Dersom ikke tørt operasjonssår innen 10 dager postoperativt vurderes sårrevisjon, ved protese vurderes da også skifte av caput.

 

Proteseluksasjon

Oppstår vanligvis de første 3 månedene. Lukserte totalproteser kan som regel reponeres lukket i Akuttmottak (Morfin /stesolid-anestesi). Ved luksert hemiprotese må en ofte reponere åpent og skifte hemikopp. Ved residiverende luksasjoner av hemiproteser eller totalproteser vurderes konvertering til dual mobility protese (Polarkopp).

 

Osteosyntesesvikt

Oppstår vanligvis de første månedene postoperativt. Behandling vil være reosteosyntese eller reoperasjon med protese.

 

Pseudartrose

Forekommer sjelden. Behandling vil være reosteosyntese eller reoperasjon med protese.

 

Caputnekrose

Oppstår vanligvis 6-18 mnd etter bruddet. Behandling vil være protese.

Prognose  

De fleste hoftebruddpasienter er eldre og skrøpelige. Hoftebruddet gir både økt morbiditet og mortalitet. Rask mobilisering er avgjørende for å unngå komplikasjoner og for å bedre prognosen som ellers er relativt dårlig. 3 måneders mortalitet er 10 % og 1-års mortalitet er 25 %. En stor andel av pasientene gjenvinner ikke samme funksjonsnivå som før bruddet.