Hoftebrudd omfatter lårhalsbrudd, pertrokantære brudd og subtrokantære brudd. De fleste hoftebrudd er lavenergibrudd og rammer eldre pasienter.
Hoftebrudd innlegges på Hoftebruddenheten og behandlingen følger eget behandlingsforløp.
Typisk klinikk ved hoftebrudd
Forkortet og utadrotert underekstremitet
Pasient klarer ikke å belaste ekstremitet
Dersom pasienten har falt og minst ett av tegnene/symptomene over er tilstede er det mistanke om hoftebrudd og pasienten kan inngå i behandlingsforløpet for hoftebrudd. Ved innkilte brudd kan det være sparsom klinikk uten feilstilling og pasientene klarer ofte å belaste.
Røntgen bekken front og sidebilde gir diagnosen i de fleste tilfeller. Ved mistanke om hoftebrudd tas alltid røntgen bekken med kalibreringskule. Dette gjøres for at en skal kunne planlegge protesestørrelse dersom aktuelt. Dette gjøres i Sectra ved at en planlegger protesen på motsatt frisk hofte.
Dersom negativt røntgen og mistanke om innkilt brudd utfra klinikk (se forrige avsnitt) gir MR vanligvis diagnosen. MR kan også verifisere vanlige differensialdiagnoser som ramusfraktur eller sacrumfraktur. Dersom MR ikke kan utføres er CT et bra alternativ.
Hoftebrudd deles i tre kategorier, som er styrende for behandling
Pasienter med mistenkt eller verifisert hoftebrudd skal følge eget standardforløp. Så snart hoftebruddet er verifisert med røntgen innlegges pasienten på Hoftebruddenheten.
Mottak på hoftebruddsenheten (US-rom OT syd)
Pasienten tas imot av sykepleier og lege
Vakthavende OT anestesilege gjør anestesitilsyn og setter fascia iliaca blokade
Pasienten klargjøres og stabiliseres for operasjon så snart som mulig, helst innen 24 timer
Informasjonsskriv til pasient (Link til pasientinformasjon)
Følgende medikamenter kan settes på medisinkurven ifm. mottak
I praksis skiller vi mellom udislokerte og dislokerte frakturer:
Posterior tilt måles som beskrevet av Palm et al (2009):
Vi bruker AO/OTA klassifikasjonen for trokantære brudd. Avsnittet omfatter både pertrokantære, intertrokantære og subtrokantære frakturer.
Stabilitetsvurdering
Valg av behandling
Subtrokantære brudd er brudd hvor sentrum av hovedbruddlinjen er plassert mellom nedre begrensning av trokanter minor og 5 cm nedenfor trokanter minor. Disse bruddene regnes som ustabile med stor fare for medialisering av femurskaftet.
Behandling er lang margangle, og de krever ofte åpen reposisjon.
Prinsippet for operasjon med collumskruer er å plassere skruer som skal motvirke dislokasjon, men tillate kompresjon over frakturen. For å motvirke dislokasjon må skruene ha trepunktstøtte. For å gi kompresjon over frakturen må de være parallelle, og de må være glatte. Vi bruker Asnis III-skruer (Stryker). Operasjonen gjøres perkutant.
Leiring
Pasienten legges på strekkbord i ryggleie og frakturen reponeres i gjennomlysning. Pasienter med udislokerte frakturer (Garden type I og II) må legges opp forsiktig slik at frakturen ikke blir ytterligere dislokert.
Reposisjon
Dislokerte frakturer trenger reponering. Dette gjøres ved først å strekke ut frakturen og deretter innadrotere foten til det blir god stilling i begge plan. Dersom man ikke oppnår god reposisjon med dette lykkes det ofte med den såkalte «Leadbetter manøver»: Strekkskoen løsnes fra bordet og hoften flekteres 90 grader. Det holdes drag i lengderetningen samtidig som hoften innadroteres, ekstenderes og festes til bordet igjen. Ved mislykket reposisjon skal bakvakt tilkalles. Ved fortsatt utilfredstillende reposisjon må man vurdere om det skal settes inn protese.
Åpen reposisjon er sjelden aktuelt, med unntak av svært unge pasienter.
Operasjon
Pasienter som skal ha hemiprotese opereres i direkte lateral tilgang. Vi bruker sementert anatomisk stamme (Link Lubinus SPII) og UHR (Stryker) bipolart hode.
Leiring
Pasienten leires i sideleie av portør og operasjonssykepleier.
Operasjon
Med pasienten i sideleie legges den frakturerte ekstremiteten i ca. 45 grader fleksjon i hoften. Det tegnes en rett linje på 10-15 cm direkte over femur med sentrum i trochantertoppen. Når ekstremiteten legges tilbake i nøytral stilling har man fått en svakt posteriort kurvet linje for snittføring. Før kirurgistart dekkes huden med antimikrobiell Ioban-drape. Man går skarpt gjennom huden og inn til fascia lata. Hemostase gjøres med diatermi ved behov. Fascien åpnes og klippes i fiberretningen. Utnytt hele snittet!
Forberedelse
Pasienter som skal opereres med glideskrue skal ha antibiotikaprofylakse (Cefazolin 2 g x 1, ved penicillinallergi: Dalacin 600mg x 1).
Reposisjon
På strekkbord. Frakturen reponeres til anatomisk stilling med strekk. Det er sjelden nødvendig med vesentlig innadrotasjon for å reponere pertrochantære frakturer. Enkelte forfattere mener at man skal overstrekke litt slik at frakturen står i lett valgus. Dette skal være mer gunstig for tilhelingen og belastning.
Operasjon
Incisjon lateralt fra trochanter major og ca 10-15 cm distalt langs femurskaftet. Fascia lata åpnes i fiberretningen tilsvarende hudsnittet. Bursavev kan evt. fjernes. Man løsner m. vastus lateralis fra proksimalt mot distalt langs femur ved linea aspera. OBS arteriae perforantes. Muskelen løftes frem fra proksimale femur ved disseksjon subperiostalt. Ved denne tilgangen skader en muskulaturen minimalt og unngår å skade innerveringen av muskelen.
Man borer en grov, gjenget Steinmannpinne opp i collum til bein-brusk-grensen i caput. Pinnen skal stå sentralt i collum og caput ved gjennomlysning i begge plan; "senter-senter". Man bruker vinkelguide for å få riktig vinkel mellom pinnen og femurskaftet, vanligvis 135 grader. For høyt plassert collumskrue øker risikoen for osteosyntesesvikt ved at skruen skjærer ut av caput. En måler lengde over pinnen. Skruen skal ikke stå helt subchondralt og en må derfor trekke fra ca. 5 mm. Bruker vanligvis plate med 135 grader, men vi har også plater med 130 og 140 graders vinkel hvis dette er nødvendig.
For å unngå rotasjon i frakturen under operasjonen kan det evt. settes en ekstra pinne lateralt i collum. Dette er spesielt aktuelt for laterale collumfrakturer, som er lite rotasjonsstabile. Boret/reameren stilles inn etter lengden på collumskruen og man borer over pinnen til låsen tar i laterale cortex. Følg med i gjennomlysning under boringen. Pinnen kiler seg av og til fast i boret og kan skyves inn i bekkenet og perforere kar og viscera. Pinnen blir også ofte med ut når en tar ut boret. Det er da viktig å sette pinnen inn igjen og kontrollere at den står riktig i begge plan.
Dersom pasienten har godt bein og trochanter minor området er intakt kan man velge en tohulls plate, ellers er firehulls plate standard. Man trenger kun å gjenge opp dersom det er meget godt bein. Skruen settes inn og platen tres over ned til femur. Unngå å tvinge platen inntil femur, da dette vil blokkere glidemekanismen til skruen og øke faren for pseudarthrose og evt. osteosyntesehavari. Platen festes med vanlige kortikale AO-skruer fra standardsettet. Et distalt hull fikseres først for å sikre at platen ligger inntil femur hele veien.
Til slutt slippes strekket og man gir lett kompresjon mot platen. Kontroll i gjennomlysning til slutt. Det skylles og settes eventuelt en adapterende sutur baktil i muskelfascien dersom muskelen ikke legger seg fint inntil femur uten. Lagvis lukning.
Forberedelse
Pasienter som skal opereres med margnagle skal ha antibiotikaprofylakse: (Cefazolin 2 g x 1, ved penicillinallergi: Dalacin 600mg x 1). Det skal som hovedregel være to operatører ved margnagling. Margnagling bør gjøres lukket hvis mulig. Vi bruker bi-planar gjennomlysning med G-bue. Ved lukket margnagling må en være spesielt oppmerksom på å unngå rotasjonsfeilstilling.
Reposisjon
På strekkbord. Frakturen reponeres til anatomisk stilling med strekk. Det er sjelden nødvendig med vesentlig innadrotasjon for å reponere intertrokantære/subtrokantære frakturer. For å gjøre innsettelse av margnagle lettere må pasienten plasseres i «banan»-stilling, dvs. adduksjon i hoften. Åpen reponering kan være nødvendig. Grunnet drag fra iliopsoas-senen blir distalfragmentet stående anteriort dislokert. Dette kan enten reponeres forfra med syl gjennom en liten incisjon eller ved hjelp av en Hohman-hake eller cerclage gjennom en litt større incisjon lateralt (forlengelse av incisjonen beregnet for collumskruen på naglen). For å få god oversikt må vastus lateralis i disse tilfellene løsnes posteriort langs linea aspera.
Operasjon
Etter tilfredsstillende reposisjon legges et lite snitt proksimalt for trochanterspissen og marghulen åpnes på trokanterspissen. En fører en ledesonde inn i marghulen forbi bruddet til distale marghule, eventuelt ved hjelp av reponeringsvektøyet ("fingeren"). Det kan være nyttig å bøye enden på sonden dersom det er vanskelig å komme over i distalfragmentet. Husk å bekrefte at sonden er i bein ved hjelp av gjennomlysning i begge plan. Når sonden er ført over i distalfragmentet og ned i metafysen, reamer man opp margkanalen over ledesonden til ønsket diameter. For god stilling av frakturen etter at naglen er ført på plass er det avgjørende at frakturen holdes reponert i forbindelse med reaming.
Man må være oppmerksom på at det er forskjell på naglene til høyre og venstre femur (pga. den skrå proksimale sperreskruen og naglens krumning). Naglen festes til jiggen (innføringsinstrumentet) og føres ned over sonden. Sonden fjernes. Etter innsetting av naglen borer man opp for den proksimale collumskruen ved hjelp av borehylsen som settes inn i innføringsinstrumentets håndtak. Etter å ha målt lengde for denne borer man opp med åpningsbor og kanalbor for den distale kompresjonsskruen. Denne skal være 5 mm kortere enn lag-skruen. Dersom en tilstreber kompresjon (AO/OTA A2 frakturer) må tilsvarende lengde trekkes fra begge skruene. Deretter setter en inn antirotasjonsstag i det distale hullet og reamer opp for collumskruen og skrur inn denne. Til slutt skrus kompresjonsskruen inn til en har fått tilsiktet kompresjon. Intertan-naglen har en premontert set-skrue. Denne kan brukes for å låse konstruksjonen i tilfeller der man ikke ønsker kompresjon, men vinkelstabilitet (f.eks. subtrochantære frakturer).
De distale sperreskruene settes inn perkutant fra lateralsiden ved hjelp av bi-planar gjennomlysning og «skrå-teknikk». Gjennomlyseren stilles inn slik at man har ovale hull. Dvs. at hullåpningen lateralt og medialt i naglen ligger i horisontalplanet. Ved gjennomlysning i sideplan kontrollerer man at man står med boret i nivå med naglen. I frontplan kontrolleres at en står i nivå med hullet i naglen. Sperreskruens lengde måles. Sperreskruene er selvgjengende.
Rutiner for operatør
Rutiner videre forløp
Pasienter over 70 år med hoftebrudd skal tilbys forebyggende behandling mot osteoporose
Osteoporosebehandling kan startes opp uten forutgående DXA måling. Oppstart må dokumenteres i journal.
Til operatør/ortoped
Til fysioterapeut
Ringetime
Infeksjon
Oppstår vanligvis de første ukene postoperativt. Pasientene skal ikke utskrives før operasjonssåret er tørt. Dersom ikke tørt operasjonssår innen 10 dager postoperativt vurderes sårrevisjon, ved protese vurderes da også skifte av caput.
Proteseluksasjon
Oppstår vanligvis de første 3 månedene. Lukserte totalproteser kan som regel reponeres lukket i Akuttmottak (Morfin /stesolid-anestesi). Ved luksert hemiprotese må en ofte reponere åpent og skifte hemikopp. Ved residiverende luksasjoner av hemiproteser eller totalproteser vurderes konvertering til dual mobility protese (Polarkopp).
Osteosyntesesvikt
Oppstår vanligvis de første månedene postoperativt. Behandling vil være reosteosyntese eller reoperasjon med protese.
Pseudartrose
Forekommer sjelden. Behandling vil være reosteosyntese eller reoperasjon med protese.
Caputnekrose
Oppstår vanligvis 6-18 mnd etter bruddet. Behandling vil være protese.
De fleste hoftebruddpasienter er eldre og skrøpelige. Hoftebruddet gir både økt morbiditet og mortalitet. Rask mobilisering er avgjørende for å unngå komplikasjoner og for å bedre prognosen som ellers er relativt dårlig. 3 måneders mortalitet er 10 % og 1-års mortalitet er 25 %. En stor andel av pasientene gjenvinner ikke samme funksjonsnivå som før bruddet.