Serøs coxitt

Serøs coxitt (SC) er den vanligste hoftelidelsen hos barn. Insidensen anslås til 0,2%. Etiologien er usikker, men tilstanden sees gjerne i etterkant av en gjennomgått infeksjon, eksempelvis en halsinfeksjon.

Anamnese, kliniske symptomer/tegn og laboratoriemessige og røntgenologiske funn gir diagnosen, som regel en utelukkelsesdiagnose.

Alderen er vanligvis mellom 2 til 10 år, i gjennomsnitt 6 år, dvs eldre enn ved pyogen/septisk artritt. SC forekommer dobbelt så ofte hos gutter.

Tilstanden er selvbegrensende. Tre firedeler er bra etter to uker da leddeffusjonen har gått tilbake.

Typisk posisjonering av underekstremitetene ved hofteaffeksjon venstre side.

De viktigste kliniske tegn er halting og belastningsavverge. Passive bevegelser er smertefulle og bevegelsesutslagene er reduserte. Subfebrilia er vanlig, og barnet kan nylig ha gjennomgått infeksjonstilstand.

• Laboratorieprøver viser gjerne lett forhøyede infeksjonsprøver, men CRP kan være opp mot ca 50.
• CRP >50 og leukocytose gir sterk mistanke om PA.
• Røntgen kan vise bløtdelskonturer som tyder på kapselutvidelse.
• Calvé-Legg- Perthes sykdom (CLP) er en viktig differensialdiagnose.
• Ultralyd viser effusjon i leddet. Negativ ultralyd tyder på annen diagnose.

• Tydelige fortykkelser i synovialt vev kan tyde på reumatisk sykdom, mens forøket ekkogenisitet i leddvæsken kan tyde på PA og forøket brusktetthet kan tyde på CLP. Disse funnene krever erfarne undersøkere og har vist seg vanskelig å etterprøve i vitenskapelige studier.
• MR er den radiologiske gullstandard for utredning. Denne undersøkelsen kan utelukke osteomyelitt og den kan gjøre PA, CLP og reumatisk sykdom til lite sannsynlige differensialdiagnoser.
• Punksjon av hofteleddet for diagnostisk undersøkelse er mindre vanlig enn tidligere fordi MR diagnostisk sett er et godt alternativ og fordi det kan være 30 % falske negative prøver ved septisk artritt. Artrocentesen kan være et viktig diagnostisk verktøy ved mistanke om reumatisk sykdom (barnerevmatolog).

Den viktigste differensialdiagnosen er septisk artritt.

Reumatisk sykdom med hoftedebut under to årsalder er svært sjelden.

CLP er en noe hyppigere differensialdiagnose.

Osteomyelitt i proksimale femur eller ileum, eventuell psoasabcess, er aktuelle differensialdiagnoser.

Frakturer må utelukkes og muligheten for malignitet eller barnemishandling må ikke glemmes hos et barn som halter.

Behandlingen er smertestilling med lette smertedempende medisiner som Paracet og Ibux. Barnet kan belaste beinet som det vil, eventuelt bruke krykker noen dager eller holde seg i ro. Plagene vil gå over av seg selv innen kort tid.

• Barn med avklarte serøse coxitter kan avsluttes fra sykehuset og eventuelt følges opp hos fastlegen etter 2-3 uker dersom vedvarende plager.
• Ved mistanke om differensialdiagnose må det settes opp kontroll, og viktigst er dette ved mistanke om septisk artritt.
• Kontroll hos revmatolog kan være aktuelt.
• Ved et godt kontrollopplegg, er det ytterst få alvorlige differensialdiagnoser som overses og SC har ingen funksjonsmessige senfølger.