Utredning av infertilitet og menstruasjonsforstyrrelser ved mistanke om anovulasjon eller lutealsvikt. Under graviditet vil målingen kunne gi opplysninger om ovarial- og ev. placentafunksjonen. Det gjøres av og til seriemålinger av progesteron i 1. trimester hos kvinner med gjentatte spontanaborter for å undersøke om de har sviktende corpus luteum-funksjon.
Pasientforberedelse
Ved utredning av lutealfunksjon tas prøven om mulig 6–8 dager før forventet menstruasjon.
Prøvetaking
Serumrør med gel
Holdbarhet
Romtemp: 1 dag
Kjøleskap: 7 dager
Frys: 6 mnd
Oppbevaring
Prøvene oppbevares i 7 dager etter ankomst på laboratoriet.
Progesteron er et kvinnelig kjønnshormon som hos ikke-gravide hovedsakelig produseres i corpus luteum i ovariene, tillegg til små mengder fra binyrebarken. I svangerskapet dannes store mengder av dette hormonet i placenta. Hos menn produseres hormonet i binyrebarken og testiklene. I blodet bindes det meste av progesteron til albumin (ca. 80 %) og kortikosteroidbindende globulin (CBG, ca. 18 %). Den frie, biologisk aktive fraksjonen utgjør ca. 2 %.
Pasientgruppe | nmol/L | Ref. |
Kvinner: | ||
Follikkelfase | < 1,0 | 1 |
Lutealfase | 3,8 - 50,6 | 1 |
Postmenopause | < 1,0 | 1 |
Menn: | < 1,0 | 1 |
Resultater for barn er avhengig av Tannerstadie/pubertetsutviklingsnivå.
Høye verdier: Verdier over referanseområdet kan påvises i graviditet, ved ufullstendig placentaavgang, blæremola, chorionkarsinom, lipoid ovarialtumor, theca luteincyste og kongenital adrenal hyperplasi (CAH), oftest 21 hydroxylasemangel (95 %).
Lave verdier i forventet lutealfase sees ved anovulatoriske sykler og ved sviktende corpus luteumfunksjon.
Feilkilder
DHEA-S kan kryssreagere med progesteron i analysen. Høye konsentrasjoner av DHEA-S (f.eks. ved inntak av DHEA) kan gi falskt forhøyet progesteronkonsentrasjon.
Immunologisk CMIA-metode Architect i2000SR, Abbott