Fastlegen har en viktig oppgave i tidlig diagnostikk av melanomer. Tidlig diagnose og behandling av melanom er av avgjørende betydning for prognose (Bishop et al., 2007a; Bishop et al., 2007b).
Pasienten tar oftest kontakt fordi vedkommende eller pårørende har lagt merke til en hudforandring som er ny eller har forandret seg.
Den kliniske presentasjonen av melanom er varierende, men grundig anamnese sammenholdt med klinisk undersøkelse, og evt. Dermatoskopi, vil kunne bidra til diagnosen. Dermatoskopi krever erfaring og anbefales brukt av leger med denne kompetansen.
Melanomer er som oftest pigmentert og oppstår i ca. 50% av tilfellene på huden uten forutgående føflekk. Melanomer kan også være uten pigment, amelanotiske, noe som kan bidra til redusert mistanke om melanom, og dermed forsinke diagnosen.
Debuttidspunkt/varighet, endring i form, størrelse eller farge, kløe/smerter/stikninger, blødning/sårdannelse.
Risikofaktorer: UV-eksponering, tidligere gjennomgått melanom eller annen hudkreft, familiær forekomst av melanom, immunsuppresjon.
Den kliniske undersøkelsen bygger først og fremst på inspeksjon og evt. dermatoskopi.
Ved undersøkelse anbefales en systematisk tilnærming, ABCD(E)-regelen (Abbasi et al., 2004; Friedman et al., 1985)
A
for Asymmetri
B
for Begrensning
C
for Kulør («colour»)
D
for Diameter > 6 mm
(E
for Endring)
For nodulære melanom brukes EFG i stedet (Kelly et al., 2003):
E
for elevert
F
for fast (firm)
G
for Growing (voksende)
Pigmenterte lesjoner som avviker fra pasientens øvrige føflekker, og påkaller oppmerksomhet, kalles ofte «den stygge andungen». Dette er vist å være et melanomsensitivt tegn (Goodson et al., 2009).
Eksisjonsbiopsi av en melanomsuspekt hudlesjon skal gjøres ved at hele tumoren fjernes med en ellipseformet incisjon 2–5 mm ut i normal hud og med en pute av subdermalt fett.
Dette gjør en histologisk undersøkelse av hele lesjonen mulig, med bestemmelse av Breslow tykkelse, som igjen danner grunnlag for videre kirurgisk behandling.
Inkomplett biopsi, stansebiopsi av deler av lesjonen, eller overfladisk shavebiopsi skal ikke gjøres (unntak ved eksempelvis store lentigo maligna/ lentigo maligna melanom). Ved mistanke om melanom, merkes preparatet med pakkeforløp kreft på histologiremissen.
Primæreksisjonen kan foregå i primærhelsetjenesten, men ved meget store lesjoner, spesielle lokalisasjoner, som øyelokk eller under negl, bør pasienten henvises videre til spesialist i hudsykdommer eller plastikkirurg. Eksisjon på ekstremiteter bør foretas i ekstremitetens lengdeakse, ikke på tvers av lengdeaksen, for å minske morbiditet hos pasientene ved eventuell utvidet eksisjon.
Lesjoner som er uavklarte, og spesielt alle pigmenterte hudlesjoner som fjernes, skal rutinemessig innsendes for histologisk undersøkelse selv om det ikke er mistanke om malignitet.