Senbivirkninger av ekstern strålebehandling mot hals er nedsatt spyttsekresjon dersom spyttkjertler har vært med i strålefeltet, dessuten tørre slimhinner som funksjon av direkte bestråling mot disse. Stivhet i svelget og noe grovere stemme forekommer også. Medulla spinalis er et risikoorgan, men doseplanene lages slik at risiko for skade er liten (< 5 %). Strålefibrose av lungetoppene vil kunne oppstå måneder etter avsluttet strålebehandling. Huden blir «solbrent» under pågående strålebehandling, forsiktighet i sterk sol må utvises og krem med høy solfaktor brukes resten av livet.

Langtidsbivirkninger kan kreve kontinuerlig oppfølging med medikamenter, evt hyperbar oksygenbehandling (HBO).