Symptomer og funn ved tykk- og endetarmskreft avhenger dels av svulstens lokalisering. Ofte vokser svulsten langsomt og vil kunne gi ulike kliniske manifestasjoner (Bloom & Webster, 2006; Majumdar, Fletcher, & Evans, 1999). Tall i parentes angir hyppighet (Steinberg, Barkin, Kaplan, & Stablein, 1986).

• Knapt halvparten av pasienter med tykk- og endetarmskreft opplever obstruksjonssymptomer i form av endring av avføringsvaner eller magesmerter. Dette er vanligere ved venstresidig enn høyresidig kreftsykdom (Majumdar et al., 1999).
  • Blødning viser seg enten som synlig blod med avføringen eller som anemi med slapphet når blodet blander seg helt i avføringen lenger proksimalt i tykktarmen.
  • Frisk blødning er meget vanlig ved svulster i endetarmen og sigmoideum og avtar jevnt i hyppighet ved svulster i proksimal retning i tykktarmen
  • Anemi er svært hyppig ved svulster proksimalt i tykktarmen og blir mindre hyppig jo mer distalt svulsten er. Det ses hos 75 % ved svulster i cøkum og ascendens mot 30 % ved svulst i rektum (Edna, Karlsen, Jullumstro, & Lydersen, 2012).
• Allmennsymptomer som asteni ses hos 20 %, mens vekttap på diagnostidspunkt foreligger hos under 10 %.

Noen pasienter kan ha flere ulike symptomer samtidig. Ingen av symptomene er imidlertid spesifikke for kolorektal kreft og opptrer også ved flere andre tilstander i fordøyelsestraktus (Ford et al., 2008).

De aller fleste symptomer har lav sensitivitet og spesifisitet for kolorektal kreft (Bjerregaard, Tottrup, Sorensen, & Laurberg, 2007; Ford et al., 2008). Unntaket er palpabel tumor og mørk rød rektalblødning (Ford et al., 2008). Med økende alder øker den prediktive verdien av symptomene (Hamilton et al., 2009).

15–25 % av alle med kolorektal kreft debuterer under bilde av akutt abdomen med ileus, større blødninger eller tarmperforasjon (Nesbakken & Gaard, 2007) (evidensgrad D). Én av fem (Kreftregisteret, 2009; Steinberg et al., 1986) har spredning ved diagnosetidspunktet, hyppigst til intraabdominale lymfeknuter, peritoneum, lever og lunger, og kan ha symptomer fra disse organene (evidensgrad C).

Klinisk undersøkelse og rektaleksplorasjon (eventuelt rektoskopi) bør utføres da inntil 10 % av alle kolorektale svulster kan påvises ved denne enkle undersøkelsen (Gastroenterological endoscopy, 2002) (evidensgrad D).

Test for okkult blod i avføring benyttes i mange land ved screening for kolorektal kreft. Immunkjemiske tester (iFOBT) anbefales framfor de gamle kjemiske testene på grunn av bedre sensitivitet og i tillegg økt brukervennlighet (ikke behov for kostrestriksjoner og kun behov for én prøve). Slike tester er sensitive særlig ved gjentatte testrunder og ved lav grenseverdi for positiv prøve.

Immunkjemiske tester anbefales også fremfor kjemiske tester ved utredning av pasienter med tarm-symptomer. En negativ iFOBT vil kunne redusere sannsynligheten for alvorlig sykdom. Kvantitativ iFOBT vil i tillegg ha klinisk nytteverdi ved at mengden av blod korrelerer med alvorlighetsgrad av sykdom, og iFOBT-resultatet kan derfor være til hjelp i vurderingen av hastegrad for koloskopi.

Test for blod i avføringen kan imidlertid ikke erstatte den kliniske vurderingen og ved begrunnet mistanke om kreft i tykk- eller endetarmen skal pasienter henvises til pakkeforløp uavhengig av testresultatet (se kriterier under). Ved opplysning om synlig blod/blødning er det ikke behov for å utføre test for å påvise okkult blod i avføringen.

Anemi er et kardinalfunn ved kreft i tykk- og endetarm og forekommer hyppigere jo lenger proksimalt svulsten er lokalisert. Hemoglobin skal tas ved mistanke om kreft i fordøyelses¬kanalen. Okkult tarmblødning må utelukkes ved tilfeldig påvist jernmangelanemi siden anemi kan være eneste tegn på kreft i tykktarm eller endetarm. CRP og SR kan være normal eller forhøyet, men har ingen plass i primærdiagnostikken. Forhøyet serum alkalisk fosfatase (ALP) kan skyldes lever- eller skjelettmetastaser. Utredning med leverblodprøver bidrar ikke til å diagnostisere primærtumor, men forhøyede verdier kan tyde på metastasering til lever. CEA er ingen screeningprøve for kolorektal kreft.

Referanser:

• Tester for okkult blod i avføring, anbefaling 01.02.2023 v. 1.1 (noklus.no)
• Monahan KJ, Davies MM, Abulafi M, et al Faecal immunochemical testing (FIT) in patients with signs or symptoms of suspected colorectal cancer (CRC): a joint guideline from the Association of Coloproctology of Great Britain and Ireland (ACPGBI) and the British Society of Gastroenterology (BSG) Gut 2022;71:1939-1962.

Det er begrunnet mistanke om kreft i tykk- og endetarm hos pasienter over 40 år med ett eller flere av følgende symptomer eller funn:

• Uavklart blødning fra tarmen
• Funn av tumor eller polypp ved ano-/rektoskopi
• Endring av et ellers stabilt avføringsmønster i over fire uker

Hvis et av de aktuelle symptomer eller funn foreligger, skal det sendes en henvisning merket «Pakkeforløp for tykk- og endetarmskreft». Når et helseforetak mottar en henvising merket «Pakkeforløp tykk- og endetarmskreft» skal det planlegges et utredningsforløp for påvisning av kreft inntil mistanken er bekreftet eller avkreftet.

Pasienter med uspesifikke symptomer uten symptomer fra mage/tarm henvises til Diagnostisk pakkeforløp hvis det er begrunnet mistanke om alvorlig sykdom.

For noen pasienter kan det være nødvendig og riktig at utredningen tar noe lenger tid. Pasientens preferanser og valg kan føre til at forløpstidene fravikes. Der alvorlig komorbiditet eller særlige forhold ved tumor må tas hensyn til med tilleggsutredninger eller forbehandling av pasienten, vil også forløpstidene måtte fravikes. Slike forlengede forløpstider vil vanligvis ikke ha noen negativ konsekvens for behandlingsresutat.

Tarmscreeningprogrammet startet opp i 2022 og ble rullet ut gradvis til å bli et nasjonalt tilbud i 2023. Kvinner og menn inviteres til screening med immunkjemisk påvisning av okkult blod i avføring (iFOBT) annethvert år fra 55 års alder inntil de fyller 65 år. Dersom det påvises blod over grenseverdien (15 µg hemoglobin/g feces) i prøven, blir deltagere henvist til oppfølgende koloskopi på sykehuset. Mer informasjon om programmet finnes på tarmscreening.no.

I Helse Sør-Øst har det siden 2012 pågått en pilotstudie for et nasjonalt screeningprogram, der de inviterte ble randomisert til enten iFOBT eller sigmoidoskopi. Inklusjon av nye deltakere ble avsluttet i 2019. Screeningsentre i piloten er ved Bærum sykehus og Sykehuset Østfold, Moss.