For å undersøke betydning av arv registrerte Foulkes og medarbeidere (Foulkes et al., 1996) forekomsten av hode/hals-kreft hos førstegrads slektninger av pasienter med PEC i hode/hals-regionen og sammenliknet med førstegrads slektninger av deres ektefeller. De fant en relativ risiko på 3.79 hos førstegrads slektninger av pasienter med én primærtumor i hode/hals-regionen, og en relativ risiko på 7.89 hos førstegrads slektninger av pasienter med 2 eller flere primærtumores i hode/hals-regionen. Dette i overensstemmelse med andre studier (Copper et al., 1995). Det tyder på at genetiske faktorer er av etiologisk betydning ved hode/hals-kreft. Det kan dreie seg om forskjellig evne til å reparere DNA, forskjell i metabolisme av karsinogener og endret kontroll av cellesyklus med økt karsinogeneserisiko etter eksponering for tobakk og alkohol (se over). Mer utstrakt bruk av DNA-sekvensering avdekker lettere tumor-predisponerende syndromer både innenfor klinisk genetikk og i den diagnostiske patologien. På denne måten kan svulster man tidligere oppfattet som sporadiske, nå oftere knyttes til en arvelig tilstand.