Medikamentell behandling av metastatisk prostatakreft
- Medikamentell behandling av metastatisk prostatakreft
- Primær medikamentell behandling av metastatisk prostatakreft
- Kastrasjonsresistent prostatakreft
- Utdypende aspekter ved medikamentell behandling
- Benhelse
- Metastatisk prostatakreft hos eldre
- Standarddosering av kjemoterapi ved metastatisk prostatakreft
- Bildediagnostikk for evaluering av behandlingsrespons ved metastatisk prostatakreft
Benhelse
Osteoporose
Langvarig kastrasjon gir risiko for osteoporotiske brudd, spesielt ved kombinasjon med nye antihormonelle legemidler og kortikosteroider. Forebyggende behandling med benresorpsjonshemmer reduserer risikoen og anbefales av EAU ved slik kombinasjonsbehandling uten at det er nødvendig å påvise redusert bentetthet i forkant. Handlingsprogramgruppa stiller seg bak denne anbefalingen. Gode alternativer er alendronat 70 mg po ukentlig eller årlig zoledronsyre iv. Alendronat er billig og kan foreskrives på hvit resept, evt. blå resept ved samtidig bruk av kortikosteroider (ICPD/ICG -62) eller etablert osteoporose (ICPC L95/ICD M80/81). Adekvat inntak av kalsium og D-vitamin gjennom kost eller tilskudd bør tilstrebes. Regelmessig bentetthetsmåling bør vurderes ved langvarig kastrasjon uten benresorpsjonshemmer slik at indikasjon kan vurderes i henhold til retningslinjer for osteoporose (Metodebok, *FRAX for Norge).
Benresorpsjonshemmere ved skjelettmetastaser
Benresorpsjonshemmere forebygger skjelettrelaterte hendelser ved kastrasjonsresistente skjelettmetastaser (blant annet patologiske frakturer, ryggmargskompresjon, behov for strålebehandling og hyperkalsemi) Zoledronsyre 4 mg iv hver 12. uke anses som standard (Himelstein et al., 2017). Denosumab 120 mg sc. hver 4. uke gir noe bedre beskyttelse mot skjelettrelaterte hendelser enn zoledronsyre, men samtidig høyere risiko for kjeveosteonekrose og hypokalsemi (Fizazi et al., 2011). På grunn av risiko for kjeveosteonekrose, bør pasienter som skal motta benresorpsjonshemmer med høy doseintensitet undersøkes hos tannlege før oppstart med spørsmål om det foreligger behov for tannbehandling hvor kjevebenet kan bli skadet, f. eks tannekstraksjon eller rotbehandling. Vanlige hull kan bores og tettes på vanlig måte. Regelmessig tannlegekontroll anbefales underveis.
Zoledronsyre er for tiden førstevalg pga. LIS-anbud. Denosumab kan velges ved kontraindikasjoner
(nyresvikt eller dårlig toleranse for zoledronsyre). Risiko for kjeveosteonekrose øker ved langvarig behandling. På grunn av depoteffekt av zoledronsyre, kan det være fornuftig med en behandlingspause etter 2 år dersom det foreligger god sykdomskontroll. Rebehandling kan vurderes ved senere progresjon.
- Gå til avsnitt
- Osteoporose
