Dokumentasjonen for residivbehandling av diffust CNS WHO grad 2 gliom er mangelfull. Logisk sett burde reoperasjon for å redusere tumorvolum og dermed antall celler som kan gjennomgå senere malign transformasjon ha effekt som ved primærkirurgi. Ved tilbakefall vurderes derfor alltid mulighet for reoperasjon. I en del tilfeller kan man se at funksjonelle områder har flyttet på seg ved senere reoperasjon (på grunn av hjernens plastisitet), slik at risiko for nevrologiske sekveler ikke nødvendigvis blir større ved andre gangs operasjon i antatt følsomme områder.

Hvorvidt reseksjon ved residiv av høygradig diffust gliom kan være aktuelt må vurderes individuelt. Faktorer som har betydning er pasientens kliniske status (funksjonsstatus, komorbiditet, nevrologiske utfall, trykksymptomer) og alder, mulighet for radiologisk komplett reseksjon, samt residivets lokalisasjon og hva som ellers finnes av behandlingsalternativer. Subtotal kirurgisk reseksjon i en residivsituasjon har sannsynligvis svært begrenset effekt på overlevelse (Suchorska et al., 2016).

Se ellers Kirurgi.