Kastrasjonsresistent prostatakreft

Sist oppdatert: 15.07.2025
Utgiver: Helsedirektoratet
Versjon: 1.0
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

«Kastrasjonsresistent prostatakreft» defineres som sykdomsprogresjon på tross av serumtestosteron i kastrasjonsnivå (<1.7 nmol/L).

Kastrasjonsbehandling skal prinsipielt kontinueres livslangt på tross av progresjon, men bør seponeres hos pasienter i langtkommen palliativ fase med kort forventet levetid.

Kastrasjonsresistent ikke-metastatisk prostatakreft

«Kastrasjonsresistent ikke-metastatisk prostatakreft» betegner biokjemisk progresjon med PSA-stigning under pågående kastrasjonsbehandling uten at det er påvist metastaser ved konvensjonell billeddiagnostikk (CT og skjelettscintigrafi).

Ved PSA-doblingstid < 10 mnd. er det dokumentert gjennom 3 randomiserte kontrollerte studier at de nye antiandrogenene enzalutamid, apalutamid og darolutamid forsinker både utviklingen av synlige metastaser og øker totaloverlevelsen sammenlignet med placebo (Fizazi et al., 2020; Small et al., 2020; Sternberg et al., 2020). Alle tre medikamenter er godkjent av Beslutningsforum for denne indikasjonen, og inngår i LIS-anbud.

Kastrasjonsresistent metastatisk prostatakreft

Ved metastatisk kastrasjonsresistent prostatakreft og godt funksjonsnivå (ECOG < 3) anbefales sekvensiell behandling med tilgjengelige livsforlengende medikamenter som ikke er brukt i hormonsensitiv fase (abirateron eller enzalutamid, PARP-hemmer ved BRCA1/2-mutasjoner, docetaksel, kabazitaksel, radium 223). Førstevalg er ett av de nye antihormonelle medikamentene abiraterone eller enzalutamid. Ved progresjon på nytt antihormonelt legemiddel vil neste linje vanligvis være kjemoterapi: Docetaksel, evt. kabazitaksel dersom docetaksel er gitt i hormonsensitiv fase. Effekten av rebehandling med docetaksel der det er gitt i hormonsensitiv fase er ikke undersøkt, men kan vurderes ved langt progresjonsfritt intervall. PARP-hemmer er indisert ved ervervede eller nedarvede BRCA1/2-mutasjoner etter progresjon på et nytt antihormonelt medikament, se eget avsnitt om persontilpasset behandling

Radium 223 kan tilbys pasienter med symptomgivende skjelettmetastaser uten viscerale metastaser og hvor de øvrige medikamentene er forsøkt eller kontraindisert (Parker et al., 2013). Benresorpsjonshemmer bør være gitt før oppstart Radium 223 pga. økt risiko for frakturer (Gillessen et al., 2025).

Sekvensiell behandling med nye antihormonelle legemidler anbefales som hovedregel ikke pga. stor grad av kryssresistens.

Talazoparib kombinert med enzalutamid er vist å gi overlevelsesgevinst sammenlignet med enzalutamid alene ved kastrasjonsresistent metastatisk prostatakreft uavhengig av genfeil (Agarwal et al., 2025). Beslutningen i Nye Metoder krever påvist mutasjon i BRCA 1 eller 2 før bruk av talazoaparib.

Radium 223 kombinert med enzalutamid har vist overlevelsesgevinst sammenlignet med enzalutamid alene ved kastrasjonsresistent metastatisk prostatakreft (Gillessen et al., 2024). Denne kombinasjonen har foreløpig ikke markedsføringstillatelse og er ikke vurdert i Nye metoder.

  • Gå til avsnitt
  • Lukk