Lamotrigin, P

Lamotrigin brukes i behandling av epilepsi og bipolar affektiv lidelse. Den virker ved å hemme frisetting av eksitatoriske aminosyrer gjennom selektiv hemming av spenningsavhengige natriumkanaler i nervecellenes cellemembraner.

Maksimal serumkonsentrasjon inntreffer etter 2,5 timer, halveringstiden er 29 timer og farmakokinetisk likevekt i serum foreligger etter 6 dager. Lamotrigin metaboliseres hovedsaklig ved glukuronidering. Samtidig bruk av legemidler som hemmer glukuronidering vil gi nedsatt metabolisme og økt serumkonsentrasjon, f.eks. vil bruk av valproat gi en økning i serumkonsentrasjonen av lamotrigin på opptil 4 ganger. Legemidler som induserer glukuronidering (karbamazepin, fenytoin, rifampicin og orale antikonsepsjonsmidler) kan gi økt metabolisme av lamotrigin. Lamotrigin påvirker i liten grad metabolisme av andre medikamenter.

De vanligste bivirkningene er kvalme, oppkast, diaré, tretthet, hudutslett, hodepine, søvnighet, svimmelhet, irritabilitet og synsforstyrrelser. En sjelden men alvorlig bivirkning er hypersensitivitetssyndrom med hudutslett, feber, lymfadenopati, blodabnormaliteter, DIC og organsvikt.

Terapikontroll, vurdering av etterlevelse og terapisvikt, vurdering av bivirkninger, vurdering av interaksjoner, dokumentasjon ved bruk av doser utenfor anbefalt område, medisinsk-juridiske vurderinger og intoksikasjonsutredning.

Pasientforberedelse
Pasienten skal være medikamentfastende, og det skal foreligge likevekt i serum. Prøvetaking anbefales 12-24 timer etter siste doseinntak og tidligst 6 dager etter oppstart eller doseendring.

Prøvetaking
Bruk vakuumrør uten tilsetning. Unngå langvarig stase. Serum oppbevares i kjøleskap til forsendelse.

Kvinner og menn: 10 - 50 µmol/L.

Terapiområdet gjelder ved behandling av epilepsi. Ved kombinasjonsbehandling ved bipolar lidelse vil mange ha god effekt av serumkonsentrasjoner lavere enn terapiområdet.

Verdier over terapiområdet kan skyldes langsom metabolisme, høy dose og kort tid mellom siste dose og prøvetaking.

Verdier under terapiområdet kan skyldes dårlig etterlevelse, hurtig metabolisme pga. interaksjoner, lav dose og lang tid mellom siste dose og prøvetaking.