Oppfølging av pasienter som har vært behandlet med kurativt siktemål for et sarkom har som formål:

1. Å oppdage tilbakefall av sykdommen (metastaser eller lokalt residiv).
2. Å kartlegge eventuelle seneffekter etter behandlingen og iverksette nødvendige tiltak.

Det foreligger ingen data som sikkert viser nytteverdien av systematiske kontroller, og heller ikke hva som er optimalt oppfølgingsintervall eller optimal varighet av kontroller. Anbefalt hyppighet og varighet av kontrollene er således veiledende.. Pasienter kan følges opp med både tettere og sjeldnere kontroller basert på individuell vurdering. Hos pasienter der det ikke får noen behandlingsmessig konsekvens å oppdage et asymptomatisk tilbakefall, for eksempel grunnet alder eller komorbiditet, bør antall kontroller og undersøkelser begrenses.

Kontrollene etter behandling for sarkom utføres primært ved et sarkomsenter på grunn av krav til spesiell radiologisk, ortopedisk og onkologisk kompetanse, samt fortløpende nøyaktig oppdatering av kvalitetsregisteret. I enkelte tilfeller (for eksempel på grunn av alder, geografisk avstand eller pasientens mobilitet), vil kontrollene helt eller delvis kunne overføres til pasientens lokalsykehus eller fastlege. Dette forutsetter at oppfølgingsnotater sendes det aktuelle sarkomsenter. Det ansees også formålstjenlig å samarbeide med lokale onkologiske og kirurgiske avdelinger slik at kompetansen heves og samarbeidet vektlegges.

Pasienter som har fått kompliserte ortopediske rekonstruksjoner (for eksempel endoproteser), trenger langvarig – i noen tilfeller livslang – oppfølging. Kontroller ut over 10 år kan også vurderes ved bestemte subtyper der tilbakefallene kan oppstå sent, som for eksempel solitær fibrøs tumor, lavgradig fibromyksoid sarkom og høyt differensiert retroperitonealt liposarkom (Georgiesh et al., 2022; Swallow et al., 2021).

Lavgradig maligne bløtvevssarkom

Antall kontroller per år etter avsluttet behandling:

• Hver 6. måned i år 1–5
• Deretter årlig i år 6–10

Undersøkelser:

• Klinisk undersøkelse, spesielt av primærtumorområdet
• Røntgen thorax, eventuelt MR av primærtumorområdet
• CT thorax ved usikre eller metastasesuspekte funn ved røntgen thorax

Høygradig maligne bløtvevssarkom

Antall kontroller per år etter avsluttet behandling:

• Hver 3.–4. måned i år 1–2
• Hver 6. måned de neste 3–5 årene
• Deretter årlig i år 6–10

Undersøkelser:

• Klinisk undersøkelse, spesielt av primærtumorområdet
• Røntgen thorax, eventuelt MR av primærtumorområdet
• CT thorax ved usikre eller metastasesuspekte funn på røntgen thorax
• CT thorax bør vurderes ved hver annen kontroll av pasienter i remisjon etter lungemetastatisk sykdom

Pasienter som har fått kjemoterapi

• Blodprøver inkludert elektrolytter, lever og nyrefunksjon ved hver kontroll.
• Ekko cor 1, 5 og 10 år etter avsluttet behandling.

Lavgradig maligne bensarkom

Antall kontroller per år etter avsluttet behandling:

• Hver 6. måned i år 1–5
• Deretter årlig i år 6–10

Undersøkelser:

• Klinisk undersøkelse, spesielt av primærtumorområdet
• Røntgen thorax, røntgen av primærtumorområdet med ev. MR
• CT thorax ved usikre eller metastasesuspekte funn ved røntgen thorax

Høygradig maligne bensarkom

Antall kontroller per år etter avsluttet behandling:

• Hver 3.–4. måned i år 1–2
• Hver 6. måned de neste 3–5 årene
• Deretter årlig i år 6–10

Undersøkelser:

• Blodprøver inkludert elektrolytter, lever og nyrefunksjon ved hver kontroll
• Klinisk undersøkelse, spesielt av primærtumorområdet
• Røntgen thorax, eventuelt røntgen av primærtumorområdet
• CT thorax ved usikre eller metastasesuspekte funn på røntgen thorax
• CT, MR og/eller FDG PET/CT ved mistanke om metastaser til andre organer (liberal indikasjon)
• CT thorax bør vurderes ved hver annen kontroll av pasienter i remisjon etter lungemetastatisk sykdom

Pasienter som har fått kjemoterapi

• Blodprøver inkludert elektrolytter, lever og nyrefunksjon
• Ekko cor 1, 5 og 10 år etter avsluttet behandling

Det foreligger ingen data som viser nytteverdien av systematiske kontroller, og heller ikke hva som er optimalt oppfølgingsintervall eller optimal varighet av kontroller.

Opererte pasienter kontrolleres med klinisk undersøkelse (inkludert GU og vaginal ultralydundersøkelse ved gynekologisk sarkom), røntgen. evt. CT thorax og CT abdomen/bekken.

Høygradig sarkom: Hver 6. måned i 5 år, deretter årlig i ytterligere 5 år.

Lavgradig sarkom: Første kontroll etter 6 måneder, deretter årlig i 5–10 år. Intervallene kan vurderes økt til 2 år (Gronchi et al., 2021).

GIST: Det er svært liten risiko for tilbakefall ved GIST klassifisert som meget lav, lav eller intermediær risiko etter modifiserte NIH-kriterier. Data fra Oslo universitetssykehus, Gøteborg og Stockholm viser at 5-års residivfri overlevelse er >99% (Berndsen et al., 2023), hvilket samsvarer godt med internasjonale publikasjoner publikasjoner (Bischof et al., 2015; Joensuu et al., 2012b). Anbefalinger om rutinemessige kontroller følger under, men det presiseres at individuelle vurderinger bør gjøres. Det kan være aktuelt både å avstå fra rutinemessige kontroller ved eksempelvis høy alder eller alvorlig komorbiditet, og å øke hyppighet eller varighet av kontroller basert på individuelle risikovurderinger. Det bør være lav terskel for bildediagnostikk ved symptomer som kan være assosiert med tilbakefall.

• GIST med meget lav, lav eller intermediær risiko etter modifiserte NIH-kriterier: Ingen kontroll.
• GIST med høy risiko etter modifiserte NIH-kriterier
• Hver 6. måned under adjuvant behandling og i 5 år etter avsluttet adjuvant behandling. Hyppigere kliniske kontroller kan være nødvendig under adjuvant behandling grunnet bivirkninger av imatinib.
• Hver 6. måned i 5 år etter operasjon for pasienter uten adjuvant behandling.

Pasienter operert for benign og borderline fyllodestumor følges med årlige kontroller i fem år. Kontrollene innbefatter klinisk undersøkelse og ultralyd/mammografi der det er utført brystbevarende kirurgi. Etter mastektomi gjøres kun klinisk undersøkelse av operasjonsområdet med tanke på lokalt residiv. I tilfeller der man har akseptert R1-reseksjon uten utvidet kirurgi, kan man vurdere hyppigere kontroller den første tiden. Pasienter med malign fyllodestumor og andre primære sarkomer i brystet følges som bløtvevssarkomer for øvrig. For pasienter operert for stråleassosiert angiosarkom bør man vurdere å legge inn hyppigere kliniske kontroller den første tiden med tanke på gjenværende kutan sykdom/tidlig residiv.

Barn som er inkludert i kliniske studier følges i henhold til den aktuelle protokoll. For øvrige pasienter følges hovedsakelig anbefalingene i avsnittene over, men kan tilpasses etter individuelle vurderinger. Barn som kureres for sarkom har mange år igjen å leve. Det er derfor svært viktig at de følges opp med tanke på seneffekter av behandlingen, slik at seneffektene kan forebygges og eventuelt behandles. Det vises til Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft hos barn (Helsedirektoratet, 2020) for ytterligere detaljer angående oppfølging av barn og ungdom.