MR skal tas så snart som mulig ved klinsk mistanke om residiv. De fleste residiver blir imidlertid diagnostisert ved rutinekontroller og ikke på grunn av symptomer. Etter bildemessig påvist residiv skal pasienten tilbys samtale med lege om resultatet av undersøkelsen. Mulighet for ytterligere tumorrettet behandling vurderes av spesialisthelsetjenesten etter henvisning. Beslutning om videre behandling/utredning gjøres primært i MDT-møte. Har man mistanke om malignisering av pasientens tidligere diffuse CNS WHO grad 2 gliom skal pasienten gå inn i «Pakkeforløp for hjernekreft». Ansvarsforhold vil være som i primærsituasjonen.

Primærlege eller den avdeling som har pasienten til kontroller og/eller som oppdager residiv, har behandlingsansvaret inntil pasienten er henvist til nevrokirurgisk, onkologisk eller nevrologisk avdeling. Nevrokirurgisk, onkologisk eller nevrologisk avdeling melder pasienten til MDT-møte. Enkelte steder vil det være nevrologisk avdeling som forestår den onkologiske behandlingen ved residiv og har da behandlingsansvar, men i tett samarbeid med nevrokirurgisk eller onkologisk avdeling. Nevrologiske avdelinger kan også være ansvarlig avdeling for pasienter der man har besluttet at det ikke skal gis ytterligere svulstrettet behandling.

Anbefalinger:

• Behandling ved residiv vil være ulik avhengig av allmenntilstand, komorbiditet, funksjonsnivå, diagnose, tid siden primærbehandling og residivlokalisasjon. I prinsippet er alle tumorrettede behandlingsmodaliteter aktuelle. Evidensnivået for de fleste tumorrettede behandlingsopsjoner i residivfasen er imidlertid nokså svakt
• Recidivpasienter kan med fordel diskuteres i MDT-møter