Studier har vist at bruk av antibiotikaprofylakse ved underekstremitetsamputasjoner forebygger post-operative sårinfeksjoner i amputasjonsstump, selv om det foreligger få randomiserte studier (McIntosh & Earnshaw, 2009). Både den amerikanske infeksjonsforeningen, og den europeiske foreningen for karkirurgi (ESVS) anbefaler profylakse ved amputasjonskirurgi, noe som også er praksis i Norge (Bratzler et al., 2013; Chakfé et al., 2020).

Internasjonalt er kefalosporiner som cefazolin angitt som førstevalget (Bratzler et al., 2013; Chakfé et al., 2020). Valg av antibiotikum bør dekke Staphylococcus aureus som forårsaker over 80% av infeksjonene, mens Staphylococcus epidermidis og gramnegative mikrober er sjeldnere. Det er lite kunnskapsgrunnlag i forhold til varighet av profylakse, og noe ulik praksis internasjonalt. En review artikkel som bygger på kun 4 randomiserte studier peker på at 3 perioperative doser trolig er tilstrekkelig (McIntosh & Earnshaw, 2009). I Norge har det imidlertid lenge vært praksis og god erfaring med å gi engangsdose ved amputasjoner.

Opplysninger om penicillinallergi har tradisjonelt vært oppfattet som kontraindikasjon mot cefazolin på grunn av kryssreaktivitet. Cefazolin har imidlertid ikke felles sidekjede med andre cefalosporiner eller penicilliner. Nyere kunnskap viser at det ikke er økt risiko for allergisk reaksjon mot cefazolin sammenlignet med alternativene klindamycin og vankomycin (Fosnot, Currier, Pendell, & Jeffres, 2021; Grant et al., 2021; Sousa-Pinto, Blumenthal, Courtney, Mancini, & Jeffres, 2021). Retningslinjer fra Nederland angir at cefazolin kan brukes på tross av tidligere straksreaksjon mot et penicillin eller cefalosporin (SWAB: Stichting Werkgroep Antibioticabeleid, 2022). Det er kun tidligere allergisk reaksjon mot cefazolin, eller alvorlige senreaksjoner slik som DRESS eller SCAR ved bruk av penicillin eller cefalosporin som utgjør kontraindikasjon mot bruk av cefazolin. Ved penicillinallergi har som regel klindamycin vært angitt som alternativ til cefazolin, i noen tilfeller også vankomycin. Flere studier kan tyde på at cefazolin er et mer effektivt profylaksemiddel enn klindamycin og vankomycin for å forebygge infeksjoner i operasjonsområdet (Blumenthal et al., 2018; Bowder, Yen, Bebell, & Fernandes, 2021)

Dosering ved høy vekt og overvekt:
Kunnskapsgrunnlaget er sparsomt. Det er noen farmakokinetiske studier, men svært få med harde endepunkter slik som infeksjonsforekomst. I en studie som inkluderte >30 000 kne- og hofteproteseoperasjoner fant en økt infeksjonsforekomst ved underdosering av cefazolin, definert som <2g til pasienter > 80kg, og <3g til pasienter > 120 kg (Morris, Roberts, Grae, & Frampton, 2020).

Flere retningslinjer angir forslag til doseøkninger ved høy vekt uten at disse er godt dokumentert.I de ulike retningslinjene skilles det i liten grad mellom høy vekt hos normalvektige, og høy vekt som skyldes ulike grader av fedme. Cefazolin er vannløselig, og ved fedme er vanligvis distribusjonsvolum og utskillelse kun lett til moderat økt. Høy vekt er som regel forårsaket av fedme, og derfor er grensen for doseøkning av cefazolin høy. Ved høy vekt som ikke er forårsaket av fedme kan det være behov for økt dose cefazolin også ved vekt <120kg. Klindamycin er fettløselig og vil distribueres også til fettvev. derfor anbefaler vi lavere vektgrense for økt dosering av klindamycin enn for cefazolin.