• Adjuvant som ledd i primærbehandling av glioblastom IDH-villtype eller astrocytom, IDH-mutert grad CNS grad WHO 3-4 (med oppstart 4–6 uker etter siste strålefraksjon).
• Residivbehandling av diffuse gliomer.

• Kurintervall 4 uker.
• Evaluering med MR etter 3–4 og 6–8 kurer.

• Ved adjuvant behandling: 6–12 kurer avhengig av diagnose og alder.
• Ved residivbehandling: Ofte 6–8 kurer, blant annet avhengig av behandlingseffekt.

• Peroral behandling en gang daglig.
• Kapslene bør tas ved omtrent samme tidspunkt hver dag.
• Kapslene skal tas fastende, det vil si minst en time før og to timer etter matinntak.
• Kapslene skal svelges hele (må ikke åpnes eller tygges) med et glass vann.
• Dersom oppkast etter at dosen er tatt skal man ikke ta ny dose.

Oppstart ny kur dag 29

• Benmargssuppresjon: Oftest trombocytopeni og lymfopeni, men også nøytropeni og sjeldnere anemi.
• Infeksjonsrisiko: Pneumocystis jiroveci (ved lave lymfocytter og/eller langvarig behandling med høydose kortikosteroider).
• Leverpåvirkning, oftest ALAT-stigning.
• Gastrointestinale forstyrrelser: Spesielt kvalme, oppkast, anoreksi, smaksforandringer og obstipasjon.
• Andre: Utslett, kløe, tretthet/fatigue.

Temozolomid er relativt lav-emetogen. Ondansetron eller metoklopramid kan gis før administrering av temozolomid, men mange pasienter klarer seg uten. Vær oppmerksom på obstipasjonsfare ved bruk av ondansetron.

Profylakse med trimetoprim-sulfa (2 tabletter x 2 hver lørdag og søndag, eller 1 tablett daglig) kan overveies hos pasienter som står på høydose kortikosteroider over lengre tid og/eller har målt lave lymfocytter (< 0.5). Trimetoprim-sulfa har bivirkninger inkludert kvalme og nøytropeni som må tas med i vurderingen dersom profylakse anses indisert.

• Ved oppstart hver kur: Hemoglobin, trombocytter, leukocytter, nøytrofile granulocytter, lymfocytter, kreatinin, natrium, kalium, klorid, kalsium, magnesium, urea, albumin, ALAT, ASAT, LD, ALP, GT, bilirubin, blodglukose og CRP.
• Lave og synkende hematologiske parametere bør følges til man ser en stigende tendens; høye og økende leverparametere til man ser en synkende tendens.

Dersom vedvarende cytopenier må man vurdere ytterligere utsettelser, doseredusering og seponering av videre kurer. Det vises til felleskatalogteksten for temozolomid for detaljer. Man bør vurdere kostnad vs nytte for den enkelte pasient, for eksempel vil pasienter med IDH-mutasjon og/eller metylert MGMT-promotor ha større nytte av temozolomid enn pasienter uten.