Dagens HPV-vaksiner virker profylaktisk og beskytter mot infeksjon forårsaket av de HPV-genotypene som inngår i vaksinene, samt mot noen kryssbeskyttende HPV typer. Det finnes få studier på effekt av vaksinasjon etter gjennomgått behandling for CIN2+, og ingen av vaksinene på markedet har dette som godkjent indikasjon for vaksinasjon. I perioden 2012–2019 er det publisert fem studier på effekt av HPV vaksinasjon etter behandling for dysplasi. Resultatene antyder at HPV-vaksinene som er på markedet i dag potensielt kan redusere risiko for ny HPV relatert sykdom (Garland et al., 2016b; Joura et al., 2012; Kang et al., 2013; Sand et al., 2020), men dokumentasjonen av effekt er fortsatt begrenset og The European Society of Gynaecologic Oncology and the European Federation for Colposcopy (ESGO-EFC) skriver i sin anbefaling fra 2019 at pasienter som er behandlet for CIN2+ på et ikke nærmere spesifisert individuelt grunnlag – kan tilbys HPV vaksine (Joura et al., 2019). De viser videre til pågående og planlagte studier som på sikt vil kunne bidra til økt kunnskap om effekten av HPV vaksinasjon hos kvinner som er behandlet for CIN.

Det foreligger per i dag ingen anbefaling fra norske helsemyndigheter om HPV-vaksinering etter behandling for CIN2+. Etter det nye «System for innføring av vaksiner i offentlig regi» som ble implementert i 2018, kreves metodevurdering for evaluering av effekt, sikkerhet og kostnadseffektivitet før vaksiner til nye grupper kan tas inn i nasjonale retningslinjer. Folkehelseinstituttet sendte i januar 2020 et forslag til vurdering i dette systemet om evaluering av HPV-vaksine til kvinner som er behandlet for CIN2+.

Så vidt man kjenner til er nasjonale retningslinjer heller ikke innført i andre land. I enkelte land har det likevel utviklet seg en gynekologisk praksis hvor det gis råd om vaksinasjon etter konisering på tross av manglende nasjonale anbefalinger.

Etter innføring av HPV-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet i 2009 blir forekomst og end-ringer av HPV genotyper i forstadier til livmorhalskreft eller livmorhalskreft i Norge overvåket som en del av det nasjonale oppfølgingsprogrammet for HPV-vaksinasjonsprogrammet (Folkehelseinstituttet, 2020a).

Fra 2017 registreres derfor forekomst av HPV-genotyper i livmorhalskreft og forstadier til liv-morhalskreft i Meldesystem for infeksjonssykdommer (MSIS) ved Folkehelseinstituttet. Det innebærer at vevsprøver fra livmorhalsen som tas i forbindelse med utredning/ behandling av forstadier til livmorhalskreft eller livmorhalskreft HPV-testes (biopsier, koner) innkalles fra pato­logilaboratoriene og testes for HPV ved det nasjonale HPV-referanselaboratoriet. HPV-resultatene analyseres ved Folkehelseinstituttet og lagres i MSIS (Folkehelseinstituttet, 2018). Overvåkingen er hjemlet i MSIS-forskriften.