Fatiguerelaterte symptomer er de mest plagsomme symptomene blant langtids testikkelkreft­overlevere, og 49 % av overleverne rapporterte energiløshet (Oechsle et al., 2016). Kronisk fatigue er definert som en plagsom, vedvarende subjektiv følelse av fysisk, emosjonell og/eller mental tretthet relatert til kreft og/eller kreftbehandling (Bower et al., 2014). Merk at det ikke er mulig å måle kronisk fatigue objektivt, diagnosen bygger på egenrapportering, og flere instrumenter er tilgjengelige, f.eks. skjemaet Fatigue Questionnaire (FQ).

Forekomsten av kronisk fatigue har blitt evaluert i en langtidsstudie av 812 norske testikkel­kreft­overlevere (Sprauten et al., 2015). Forekomsten av kronisk fatigue økte fra 15 % median 11 år etter behandling, til 27 % median 19 år etter behandling. Utbredt nevropati, Raynaud-lignende fenomener, lavt testosteron og høyere nivåer av angst og depresjon økt risikoen for kronisk fatigue, mens fysisk aktivitet hadde en beskyttende effekt mot kronisk fatigue. Merk at behandlingsmodalitet ikke var assosiert med kronisk fatigue i multivariate analyser.

Det anbefales at alle testikkelkreftoverlevere evalueres for symptomer på fatigue. For de som presenter seg med moderat til alvorlig fatigue, bør det utføres en mer omfattende vurdering, inkludert evaluering av, og muligens, behandling av medvirkende faktorer (f.eks. smerte, anemi, hypogonadisme) (Bower et al., 2014). Når det gjelder behandlingsstrategier, har fysisk aktivitet vist seg å redusere forekomsten av langvarig kronisk fatigue hos testikkelkreftoverlevere, og anbefales sterkt (Adams et al., 2018). Det finnes data som støtter bruk av psykososiale intervensjoner. Det finnes ingen data som støtter bruk av farmakologiske intervensjoner i behandlingen av kronisk fatigue, selv om randomiserte studier har vist effekt av open-label placebo for å forbedre kreftrelatert fatigue (Hoenemeyer, Kaptchuk, Mehta, & Fontaine, 2018; Zhou et al., 2019).