Penicillinallergi

Ekte IgE-mediert penicillinallergi som kan forårsake straksallergiske reaksjoner er sjeldne. Klinisk signifikant IgE-mediert straksallergi eller T-lymfocytt-mediert senallergisk reaksjon er rapportert hos under 5 % i befolkningen. Blant disse antas at over 80 % av IgE-mediert allergi avtar over tid, og blir penicillin-tolerante (Romano et al., 2020; Shenoy, Macy, Rowe, & Blumenthal, 2019). Penicillinallergi er ikke arvelig.

Kryssreaksjon mellom penicilliner og cefalosporiner ble funnet hos 0,2 % av penicillinallergikere (Caimmi et al., 2010). Det er grunn til å anta at andeler av ekte penicillinallergi med klinisk relevant kryssallergi mot cefalosporiner og karbapenemer er <1 % (Romano et al., 2020). Karbapenemer kan brukes til pasienter med penicillin- eller cefalosporin straksallergi.

DRESS og SCAR

Drug related eosinophilia with systemic symptomes (DRESS) eller Severe cutaneous adverse reaction (SCAR, inkluderer erythema, Steven Johnsons syndrom og toksisk epidermal nekrolyse) er sjeldne og alvorlige, ikke-straksallergiske reaksjoner som utgjør kontraindikasjon mot bruk av penicilliner. Pasienter med tidligere DRESS og SCAR skal ikke provoseres med penicilliner, men henvises til allergologisk utredning.

Bivirkninger av penicillin

Andre reaksjoner som pasienter kan oppleve under behandling med penicilliner er vanlige. I flere studier rapporteres at inntil 10 % av befolkningen hevder ulike og uklare reaksjoner under behandling med penicillin. Det er grunn til å anta at svært mange av disse ikke representerer ekte allergi, men heller bivirkninger. Samtidig må man være klar over at penicillinforbruket i mange land nå er begrenset sammenlignet med før. I en systematisk oversiktsartikkel og metaanalyse fant man at i 95 % av pasientgruppen med hevdet penicillinallergi kunne dette avkreftes etter utprøving med amoksicillin (avsilting ved provokasjonstest) (Sacco, Bates, Brigham, Imam, & Burton, 2017). I en studie fra Norge, hvor penicillin-forbruket fortsatt anses høyt, hevdes penicillinallergi hos inntil 5 % (Steenvoorden, Bjoernestad, Kvesetmoen, & Gulsvik, 2021).

Strategi

En strukturert tilnærming med gjennomgang av pasientens reaksjon kan bekrefte eller avkrefte hevdet penicillinallergi (Alnæs et al., 2023). Nasjonalt senter for antibiotikabruk i sykehus (NSAS) utviklet i 2021 et hjelpeskjema som beskriver en praktisk tilnærming. Hensikten bør være å få avkreftet uriktig hevdet penicillinallergi. NSAS utarbeidet også relevant informasjon om penicillinallergi til markeringen av den europeiske antibiotikadagen i 2021.

Journalføring av allergi

Allergiske reaksjoner på penicilliner, andre betalaktamantibiotika samt andre antibiotika skal journalføres, jf Pasientjournalforskriften §4. Behandler skal ta stilling til hvilken type allergi som foreligger, og om pasienten i fremtiden kan få det aktuelle antibiotikum eller den aktuelle antibiotikaklassen. Dette er viktig for å unngå at pasienten på sviktende grunnlag blir fratatt muligheten til behandling ved senere behov.

Helsepersonell som yter helsehjelp har plikt til å melde bivirkninger. Mistenkte alvorlige, nye eller ukjente bivirkninger skal meldes ved mistanke om sammenheng med legemiddelet. Melding gjøres via melde.no.