Økt bevissthet og kunnskap i befolkningen om faresignaler ved melanom, gjør at personer med melanom kommer tidligere til diagnose i dag enn tidligere. Tynne melanom behandles kurativt med kirurgi og har svært god prognose. Antall tykke melanom, med dårlig prognose, er relativt konstant, og grup­pen domineres av eldre menn. Tiltak for å nå denne gruppen mangler. Likeledes er etablerte kjennetegn på melanom som ABCD(E)-regelen, som er kjent blant leger og til dels i befolkningen, ikke tilstrekkelig dekkende for alle typer melanom (nodulære) (Robsahm et al., 2021), se kapittel Klinikk.

Økt kunn­skap i befolkningen og blant leger er nødvendig for å oppnå tidligere deteksjon av melanom, og dermed bedret prognose. Norsk melanomgruppe ønsker å rette fokus mot økt kunnskap hos befolkningen og fastleger om risiko og faresignaler ved melanom.

Familiær opphopning/arv

Høyest risiko for melanom ser man blant de med særlig lys hud, rødt/lyst hår og fregner (Ghiasvand et al., 2019), og melanom vil derfor ha en tendens til å vise en viss familiær opphopning uten at det påvises endringer i enkeltgener. I tillegg finnes familiær opphopning av melanom som skyldes mutasjon i enkeltgener, se kapittel Genetikk.

Medfødte føflekker (kongenitte melanocyttiske nevi)

Medfødte føflekker forekommer hos ca. 1 % av nyfødte. Størrelsen angis ved PAS, projected adult size. Lesjoner < 1,5 cm PAS betegnes små, store nevi har PAS > 20 cm. I 2017 publiserte Kinsler og medarbeidere et 25-års materiale omfattende 450 pasienter med kongenitte melanocyttiske nevi, hvorav 12 utviklet melanom (Kinsler et al., 2017).

Solitære små og mellomstore kongenitte melanocyttiske nevi er ikke assosiert med vesentlig melanom-risiko, og trenger ikke spesiell oppfølging.

Multiple medfødte føflekker kan være assosiert med melanocyttiske lesjoner i sentralnervesystemet og eventuelt andre organ (kongenitalt melanocyttisk nevussyndrom, tidligere kalt nevrokutan melanose). Melanomutvikling var i Kinslers materiale assosiert med multiple kongenitte melanocyttiske nevi, og ofte store lesjoner med PAS > 60 cm. Melanomene forekom oftest i sentralnervesystemet, sjeldnere i hud.

Pasienter med store eller multiple kongenitte nevi følges opp i spesialisthelsetjenesten, som blant annet vurderer om det er indikasjon for MR av sentralnervesystemet.

Atypiske føflekker

Føflekker kan beskrives som atypiske basert på kliniske og/eller histologiske kriterier. Føflekker med histologisk atypi kalles ofte dysplastiske nevi, men nomenklaturen er sprikende.

En klinisk atypisk føflekk er minst 5 mm stor, asymmetrisk, har uregelmessig (ofte diffus) avgrensing og fargevariasjon. Eksisjon av atypiske føflekker anbefales ikke, med mindre det foreligger mistanke om malignitet. Dersom pasienter med multiple føflekker, hvorav noen atypiske, har melanom i nær familie (Atypisk nevussyndrom), bør pasienten henvises til hudlege for informasjon, opplæring og eventuell oppfølging (Soura et al., 2016).

Antall føflekker

Et stort antall føflekker (> 50) er en sterk risikofaktor for utvikling av melanom. En metaanalyse av 46 studier utført frem til 2002 bekreftet at personer med høyt antall føflekker og atypiske føflekker har økt risiko for utvikling av melanom (Gandini et al., 2005a).

Bruk av høye doser immundempende medikamenter (ikke kortikosteroider) har vist økt risiko for melanom (Berge et al., 2020). Disse pasientene bør få informasjon om gode solvaner samt egenundersøkelse av huden, og få tilbud om regelmessig undersøkelse av huden.

Tidligere studier har antydet at mortalitet av sykdommen faller etter innføring av systematisert screening (Katalinic et al., 2012), mens man senere har sett at dette ikke har vært en vedvarende nedgang og at det kan ha ulike årsaker (Stang et al., 2018). Utredning av potensielle gevinster og ulemper ved innføring av screening i Norge har vist at dette verken er et hensiktsmessig eller gjennomførbart tiltak (Halvorsen et al., 2018).

Anbefaling:

• Det er ønskelig å øke kunnskapsnivået hos befolkningen og leger om risiko og faresignaler ved melanom.