Indolente (tidligere lavgradige) maligne NHL er ofte utbredt til mange lymfeknutestasjoner og/eller benmarg og vokser gjerne langsomt. Aggressive (tidligere høygradige) NHLutvikler seg ofte raskt. Hodgkin lymfom kan variere både i utbredelse og aggressivitet. Anamnesen må avklare veksthastighet og symptomutvikling for å sikre nødvendig tempo i utredningen.

B-symptomer

• Nattesvette: gjentatt kraftig nattesvette siste måned, vil gjerne medføre skift av natt- eller sengetøy.
• Feber: persisterende eller residiverende feber >38 grader siste måned uten kjent annen årsak.
• Vekttap: mer enn 10 % av kroppsvekt siste 6 måneder uten annen klar grunn (slanking, tumorbetinget redusert matinntak, for eksempel ved obstruksjon i øvre gastrointestinaltraktus)

Andre symptom/funn

• Slapphet med eller uten samtidig anemi.
• Infeksjonstendens med eller uten samtidig leukopeni. Ikke sjelden er residiverende infeksjoner eller bare mistanke om slikt uten bedring noe om går forut for lymfommistanken.
• Forstørrede lymfeknuter, ofte på hals, i aksiller og lyske. De maligne lymfeknutene er ofte fastere og uømme i forhold til de reaktive.
• Forstørret milt og eller lever forekommer, men er sjelden.
• Ved tumor i andre organer enn lymfeknute (ekstranodal organaffeksjon), vil lokalsymptom derfra dominere. Vanligst er gastrointestinaltraktus og øre-nese-halsområdet. Testis, CNS og skjelett er andre mulige lokalisasjoner.
• Krafttap, vannlatings- og avføringsproblemer samt sensibilitetsforandringer kan indikere medullaaffeksjon.
• Dyspnoe, hoste og smerter i thorax forekommer ved affeksjon i thorax. Hudkløe forekommer.

Laboratoriefunn

• Infeksjonsparametre som SR og CRP er av og til forhøyet
• LDH ofte forhøyet (spesielt aggressive NHL Anemi, leukopeni/leukocytose, trombocytopeni)
• Organspesifikke funn som høy kreatinin og bilirubin avhenger av lokalisasjon

NB. Det finnes ingen blodprøver som godt identifiserer pasienter med høy mistanke om lymfom, og den kliniske mistanken er ikke avhengig av blodprøvesvar. Pasienter med lymfom går ofte lenge med mistanke om residiverende infeksjoner og får ulike antibiotikakurer uten forventet bedring. Da bør lymfommistanken skjerpes og vi må være liberale med henvisning til lymfeknutebiopsi (eventuelt med cytologi først) der det er mulig. Alternativer er utredning ved ØNH avdeling, indremedisinsk avdeling eller barneavdeling avhengig av problematikk.

Radiologiske undersøkelser kommer i andre rekke for å unngå tidsspill av lymfom-diagnose med mulig kurasjon. Dette er spesielt nyttig om det ikke er palpable lymfeknuter noe sted.