Bildediagnostikk av lymfeknuter og fjernmetastaser

Sist oppdatert: 27.11.2023
Utgiver: Helsedirektoratet
Versjon: 1.0
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer
Bildediagnostikk av lymfeknuter og fjernmetastaser

Stadium

Modalitet

Evidensnivå

N

CT og/eller MR (Arya et al., 2014; Dammann et al., 2005; Leslie et al., 1999; Sigal et al., 1996)

D

  • MR: Sensitivitet 81 %, spesifisitet 63 %
  • CT: Sensitivitet 81 %, spesifisitet 76 %
  • Ul med FNAC: Sensitivitet 80 %, spesifisitet 98 %
  • PET/CT: Sensitivitet 79 %, spesifisitet 86 % (for cN0-pasienter sensitivitet 50 %, spesifisitet 87 %)
  • Alle modaliteter er bedre enn klinisk undersøkelse alene. CT er marginalt bedre enn MR på infrahyoid hals, MR marginalt bedre enn CT på periviscerale lymfeknuter (evidensnivå D).
  • cN0:
  • CT: Sensitivitet 52 %, spesifisitet 93 %
  • MR: Sensitivitet 65 %, spesifisitet 81 %
  • PET: Sensitivitet 66 %, spesifisitet 87 %
  • Ul: Sensitivitet 66 %, spesifisitet 78 %

Liao et al. (2012) konkluderer med at metodene er likeverdige på cN0

Alle foreliggende metaanalyser er generelle, og ikke gjort på særlige lokalisasjoner av primærtumor.

M

CT eller MR eller Ul med FNAC (de Bondt et al., 2007; Kyzas et al., 2008; Liao et al., 2012; Wu et al., 2012)

A

  • I utredning av pasienter med hode/hals-kreft bør CT toraks inngå
  • Insidens av synkron lungekreft er 4 % (Haughey et al., 1992)
  • Insidens av synkron lungekreft og lungemetastaser er 15–33 % i T3/T4, eller ved metastasering til regio 4 (de Bree et al., 2000; Warner et al., 2003)
  • Sensitivitet påvisning av primær eller sekundær malign sykdom i toraks for CT er 100 %, for røntgen toraks 33 % (Arunachalam et al., 2002)
  • CT abdomen er ikke indisert rutinemessig (Ow et al., 2011)
  • PET endret M-stadium hos 8,6 % (Lonneux et al., 2010) i en multisenterstudie (hvorav halvparten i lunge). NCCN guidelines anbefaler PET/CT i stadium 3 og 4 hvis behandling antas endret ved påvisning av fjernmetastaser

A

A

Anbefalinger:

  • Standard primærutredning av tumorutbredelse og lymfeknutemetastaser er CT med kontrastmiddel intravenøst etter gjeldende protokoll (se appendix). Vanligvis skal undersøkelsen dekke området fra skallebasis til aortabuen.
  • CT toraks med tanke på fjernmetastaser og risiko for synkron tumor pulm.
  • MR gjøres ut fra individuell vurdering og særlig der en nærmere avklaring kan føre til endret behandlingsopplegg. MR er viktig ved skallebasisnære svulster, spesielt ved epifarynkskreft.
  • PET/CT gjøres som responsevaluering 12–14 uker etter avsluttet kjemoradioterapi ved N-positiv sykdom, og vurderes ved ukjent primærtumor for å avklare N-status og i metastaseutredning.
  • Konvensjonell røntgen er lite aktuelt ved utredning av malign sykdom i hode/hals-området eller med tanke på metastaser. Unntaket er gjennomlysning med videodukumentasjon av funksjonsforstyrrelser i øsofagus og farynks.
  • Angiografi er aktuelt for fremstilling av vaskularitet i suspekte lesjoner og gjøres alltid preoperativt ved juvenile angiofibromer.
  • For generell utredning av lymfeknutestatus hører ultralyd med FNAC av suspekte lesjoner med.
  • Gå til avsnitt
  • Lukk