Hos 1–5 % av pasientene med hode-/halskreft finner man ikke primærtumor. (I danske materialer angis forekomsten å være mellom 1.7 og 2.5 % (Grau et al., 2000). På tross av manglende identifisert origo, noe som skaper usikkerhet hos pasienter og behandlere, er det en situasjon med relativt god prognose. Hos noen få avdekkes origo i oppfølgingsfasen.

Risikofaktorer er som for annen hode-/halskreft, men sannsynligvis noe mer betydning av HPV og hudlesjoner. Risikiofaktorer må kartlegges, så som røyking, alkohol, tidligere malign sykdom, tidligere behandling (reseksjon, frysing - så som hudlesjoner) eller spontan tilbakegang (regresjon) av (hud-) lesjoner. Eldre pasienter har ofte fått fjernet hudlesjoner som kan være årsak, noen ganger uten at de husker det med mindre man spør spesifikt. Immunsupprimerte pasienter er i risiko for hudkreft med et mer aggressivt spredningspotensiale enn hos andre pasienter.

Ikke sjelden vil en cystisk metastase med usikker cytologi presentere seg som en lateral halscyste. Lateral halscyste hos pasienter > 40 år er en utelukkelses-diagnose, da det hos 20–80 % i operasjonspreparat viser seg å være en cystisk metastase. Cystisk metastase er i første omgang en klinisk diagnose som ikke kan utelukkes ved cytologi. Cellene er ofte høyt differensierte, og for å skille benign cyste fra cystisk metastase kreves det minimum en biopsi. HPV assosierte lymfeknutemetastaser er ofte cystiske.

Reseksjonen av en lateral halscyste hos pasient >40 år skal gjøres som et regionalt halsglandeltoilette, i kombinert diagnostisk og terapeutisk øyemed.