Endometriecancer (EC) ,også kalt livmorkreft, er den vanligste gynekologiske kreftsykdommen i den vestlige verden. Det er den 5. hyppigste kreftformen hos kvinner i Norge (etter bryst-, colon-, lunge- og hudkreft). Insidens: 26,7 nye tilfeller per 100.000 kvinner per år i Norge (Larsen, 2023). Årlig diagnostiseres 802 (2018-2022) nye tilfeller i Norge. Sykdommen rammer i hovedsak eldre kvinner, men forekommer i økende grad også hos premenopausale. Gjennomsnittlig alder ved diagnose er 65 år. De fleste pasientene har lokalisert sykdom ved diagnosetidspunkt og god prognose.

Prognose

Relativ 5-års overlevelse i Norge for hele gruppen er 86.2 % og 10-års overlevelse er 86.4 % (2018–2022) (Larsen, 2023). Ved antatt lokalisert sykdom er relativ 5-års overlevelse 97.9 %, og ved fjernmetastaser 38.6 % (2018–2022) (Larsen, 2023).

Kjente prognostiske faktorer (Rose, 1996):

• Alder, paritet (Albrektsen et al., 2009)
• FIGO stadium, tumorstørrelse (Ytre-Hauge et al., 2015)
• Histologisk type og grad, karinfiltrasjon (Abeler et al., 1991; Salvesen et al., 1999)
• Hormonreseptorkonsentrasjon (Salvesen et al., 2012; Trovik et al., 2013)
• Proliferativ aktivitet i tumor (Ki-67), patologisk uttrykking av tumorsuppressorgenet p 53 (Salvesen et al., 1999) (IIb)
  1. 1. De siste årene har flere studier beskrevet 4 distinkte molekylære sub-grupper av EC, med ulik risikoprofil for tilbakefall og progresjonsfri overlevelse. Enn så lenge finnes ingen resultater fra prospektive studier hvor disse molekylære risikogruppene er lagt til grunn for behandling (Talhouk et al., 2017). Etiologi (epidemiologi)

Ca. 5 % av tilfeller av EC er arvelig betinget, de fleste av disse er assosiert med Lynch syndrom. De resterende tilfellene av EC er sporadiske.

Sporadisk form: Ukjent etiologi, se risikofaktorer.

Arvelig form: Nedarvet mutasjon i DNA reparasjonsgener (Lynch syndrom/HNPCC) (MLH1, MSH2, MSH6, PMS2) (Wijnen et al., 1999) (B)

Risikofaktorer

• Overvekt (Zhang et al., 2014)
• Diabetes mellitus (Luo et al., 2014)
• Langvarig, økt (endogent/eksogent), ensidig østrogenstimulering (Ali, 2014; Doherty et al., 2007; Pike et al., 1997)
• Høy alder
• Lav paritet (Dossus et al., 2010)
• Polycystisk ovariesyndrom (Harris et al., 2016)
• Østrogenproduserende svulster (Knab, 1977)
• Antiøstrogen-behandling hos postmenopausale (Tamoxifen) (Committee on Gynecologic Practice, 2014)

Kvinner som tar tamoxifen

Den amerikanske gynekologiforening oppdaterte i 2014 sine retningslinjer vedrørende gynekologisk oppfølgning ved tamoxifenbruk (Committee on Gynecologic Practice, 2014). Norsk Bryst Kreft Gruppe (NBCG) og Norsk Forum for Gynekologisk Onkologi (NFGO) har gjennomgått anbefalingene og støtter disse.

Anbefalingen har grunnlag i at det ikke er påvist økt risiko for endometriecancer ved bruk av Tamoxifen hos premenopausale, kun postmenopausale. Hos pasienter uten symptomer er det ikke funnet nytteverdi av screening for endometriecancer med gynekologisk undersøkelse, inkludert transvaginal ultralydundersøkelse (Committee on Gynecologic Practice, 2014).

Klinikere bør informere postmenopausale kvinner som tar tamoxifen om økt risiko for endometrieproliferasjon, endometriehyperplasi, endometriepolypp og endometriecancer. Rutinemessig gynekologisk undersøkelse med ultralyd er ikke nødvendig hos kvinner uten gynekologiske symptomer. Ved unormal vaginalblødning, blodig utflod, mellomblødninger eller lignende bør pasienten henvises til gynekolog.