Pasienter med HPV assosiert høygradig VIN har ofte CIN/kondylomer i sykehistorien.
60 % med VIN/VAIN har eller har hatt CIN forandringer (Hørding, Junge, Poulsen, & Lundvall, 1995).
Pasienter med dVIN har ofte en lang historie med kløe og/eller brennende følelse i vulva.
dVIN forekommer som oftest hos eldre med lichen sclerosis (Preti et al., 2005).
Ved inspeksjon og palpasjon av vulva og lysker:
HPV assosiert høygradig VIN finnes ofte flere steder (multifokale lesjoner og multisentriske) i vulva, vagina, cervix, perineum og anus (VIN, VAIN, CIN, AIN).
d VIN er ofte unifokale og unisentriske lesjoner.
Det er en svært sjelden tilstand. VaIN ses ofte sammen med annen dysplasi i nedre genitalia, fordi HPV-assosierte lesjoner ofte er multifokale og multisentriske.
50–90 % av pasientene med VaIN har hatt eller har dysplasi i cervix eller vagina (Holschneider & Berek, 2021).
VaIN er definert som vaginal intraepitelial neoplasi. Tilstedeværelse av atypiske plateepitelceller i vaginalt sylinderepitel uten invasjon.
VaIN 1 og 2 involverer nedre 1/3 og 2/3 av epitelet.
VaIN involverer mer enn 2/3 av epitelet.
Insidensen av VaIN er estimert til 0,2-0,3 tilfeller pr. 100 000 kvinner (USA).
Hos kvinner som er hysterektomert for CIN er insidensen for senere utvikling av VaIN 2+ på 7,4 %.
HPV er den vanligste årsaken til VaIN.
HPV 16 og HPV 18 er dominerende.
HPV-vaksine er derfor forebyggende for utvikling av VaIN.
Andre predisponerende faktorer:
Risikoen for at VaIN skal utvikle seg til kreft er ikke helt klarlagt, men enkelte studier viser en risiko mellom 2–8 %.
VaIN er vanligvis asymptomatisk. VaIN oppdages oftest ved en kolposkopisk undersøkelse pga en unormal cytologi.
Majoriteten av VaIN-lesjoner er lokalisert i øvre 1/3 av vagina, og multiple lesjoner ses hos over 50 % av pasientene. Undersøkelsen innebærer derfor en grundig kolposkopisk undersøkelse etter applisering av hele vagina med 5 % edikksyre. Multiple biopsier kan bli nødvendig og undersøkelse i narkose kan være indisert.
Hos postmenopausale kvinner anbefales lokale østrogenpreparater i et par uker før undersøkelsen.
Målet med behandlingen er å forebygge progresjon med minimalt behandlingssekvele. Behandling av VaIN er en spesialistoppgave og pasienter bør henvises til regionalt senter med kompetanse på aktuell behandling.
Lavgradige lesjoner/VaIN 1 (LSIL) trenger ingen behandling. Disse lesjonene er ofte et resultat av infeksjon med ikke-onkogene subtyper av HPV eller atrofi som vil kunne gå i spontan regress. Det anbefales kontroller.
Biopsiverifiserte høygradige lesjoner/VaIN 2 og 3 (HSIL) skal behandles enten med eksisjon eller ablasjon.
Eksisjon innebefatter vid lokal eksisjon, partiell vaginektomi eller total vaginektomi.
Ablasjon kan gjøre med CO2-laser.
Medisinsk behandling: Imiquimod, Fluorouracil.
Det kan ofte være nødvendig med flere runder med behandling.
Pasienter skal følges med kontroller etter behandling. Recidivfrekvensen av VaIN 3 er på 31 % og recidiv frekvensen VaIN 2 er 57 %.