Mistanke om føflekkreft oppstår hos personer med ett av følgende symptomer:
Lege som mistenker føflekkreft, tar beslutning om henvisning til filterfunksjon.
Filterfunksjon ivaretas av:
Ved mistanke om føflekkreft foretas eksisjon i tråd med retningslinjene fra NMG. Ved lokalisasjon i ansikt/nese, øyelokk og ytre øre kan det være hensiktsmessig at eksisjonsbiopsi foretas av lege med erfaring i slike inngrep.
Dermatoskopi er standardmetode til undersøkelse av suspekte pigmenterte hudforandringer. Metoden kan med stor sikkerhet skille føflekkreft fra hudforandringer som ikke har sitt opphav i pigmentceller, som for eksempel seborrhoiske (gammelmanns-)vorter, karsvulster og basalcellekreft.
Begrunnet mistanke føflekkreft oppstår hos personer med:
A: Asymmetri
B: Begrensning, uregelmessig
C: Color, fargevariasjon, sorte partier
D: Diameter, som regel større enn 6 mm
E: Endring, som vekst, kløe, blødning
Ved begrunnet mistanke henviser fastlegen, eller annen henvisende instans, til utredning ved Kirurgisk/Plastikkirurgisk avdeling.
Henvisningen merkes «Pakkeforløp for føflekkreft» og skal inneholde opplysninger om begrunnet mistanke om kreft.
Ved begrunnet mistanke om føflekkreft, skal det informeres om:
Et mindre antall familier har kjent familiær opphopning av føflekkreft, med en livstidsrisiko nær 100 prosent. Disse pasienter henvises til genetisk veiledning. Den eneste kjente ytre risikofaktor er eksponering for sollys, og spesielt korte intense eksponeringer som medfører solbrenthet.
Noen personer har økt risiko:
Se også Pakkeforløp for føflekkreftog Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av maligne melanomer.