Det naturlige forløp av endometriehyperplasier har vært lite kjent (R. J. Kurman et al., 1985). Dette skyldes blant annet at:

• Klassifiseringen varierer og at reproduserbarheten at blant patologer ikke er optimal (Zaino et al., 2006).
• Lesjonene fjernes helt eller delvis ved abrasio, hormonell og/eller kirurgisk behandling.

Nye studier viser at hyperplasi vil residivere i betydelig grad etter primær behandlingsrespons etter at behandlingen seponeres (Gallos, Ganesan, & Gupta, 2013; Gallos, Krishan, Shehmar, Ganesan, & Gupta, 2013; Ørbo et al., 2008; Ørbo et al., 2016). Kreftrisiko for de ulike gruppene av endometriehyperplasi er svært varierende i de ulike studier (2–50 %). De oppfølgingsstudiene som foreligger er ikke direkte sammenlignbare og oppfølging er kortvarig (R. J. Kurman et al., 1985).

I en nylig publisert RCT med 2 års oppfølging etter avsluttet behandling (n=153) fikk mer enn 40 % av kvinnene tilbakefall av hyperplasi under oppfølgingsperioden.

Tilbakefallsfrekvensen var uavhengig av om kvinnene hadde fått hormonspiral eller per oral progestin (Ørbo et al., 2016). De fleste residiverte i løpet av de første 2 år etter seponering av behandling.

En populasjonsbasert studie (n=57) fra UNN med mer enn 15 års oppfølging etter avsluttet behandling viste at mer enn 20 % fikk residiv av hyperplasi mens en pasient utviklet endometriecancer i løpet av oppfølgingstiden (Sletten et al., 2017).

Oppfølging

På bakgrunn av at det er påvist betydelig recidivfrekvens de 2 første årene etter behandling, anbefales kontroller i 2 år etter avsluttet progestinbehandling.

Her gir vi forslag til oppfølging ut fra eksisterende kunnskap om alvorlighetsgrad og residiv.

• Endometriehyperplasi (WHO 2014, type 1) og D-score ≥ 0 som responderer på progestin­behandling bør kontrolleres med histologisk prøve hver 6–12 måned i minst 2 år etter avsluttet behandling med normalisering av endometriet. Kontinuering av intrauterin progestin med hormonspiral bør overveies, særlig hos premenopausale kvinner med vedvarende risikofaktorer (Ørbo et al., 2016). Under pågående spiralbehandling ser risikoen for tilbakefall av endometriehyperplasi ut til å være svært lav (Ørbo et al., 2008). Det foreslås derfor at det ikke er nødvendig med rutinemessige kontroller av kvinner med inneliggende hormonspiral som er vellykket behandlet for sin endometriehyperplasi. Dette forutsetter normalisert histologi (ved minst to kontroller), tynt endometrium ved vaginal ultralyd og fravær av blødningsuregelmessigheter.
• Endometrial intraepitelial neoplasi, EIN (WHO 2014, type 2) og D-score < 0 som får konservativ behandling med progestiner, for eksempel ut fra ønske om bevart fertilitet, bør følges av lege med gynekologisk onkologisk kompetanse og med histologisk kontroll hver (3.–)6. måned. Kontroller etter normalisering individualiseres.

Ved persisterende hyperplasi bør behandling intensiveres ved øking av dose progestin eventuelt kirurgisk behandling.