Cytologisk prøve/celleprøve fra tumor kan skaffes på flere måter:

• Punksjonscytologi eller finnålsaspirasjonscytologi (FNAC): Cellene høstes ved at en tynn nål (22, 25 eller 27G) føres i tumor. Cellene samles ved raske, gjentatte hakkende og gjerne vridende nålebevegelser over 10-12 sekunder. For kraftig aspirasjon under høstingen gir gjerne dårligere prøvekvalitet på grunn av tilblanding av blod og eventuelt cystevæske. Cellene strykes deretter raskt ut på objektglass. I enkelte tilfeller kan det være nyttig å reservere ett eller to innstikk for tillaging av celleblokk, hvilket kan muliggjøre immunkarakterisering av cellene. Ved spørsmål om lymfoproliferativ tilstand bør materiale til flowcytometrisk analyse sikres.

• Exfoliativ cytologi: cellene skrapes fra tumoroverflate og strykes deretter ut på objektglass (sjelden i hode/hals sammenheng).
• Cytologi av væskeansamlinger i naturlige hulrom (sjelden i hode/hals sammenheng).

Punksjonscytologisk undersøkelse er særlig egnet i utredning av tumorknuter på hals og i spyttkjertler. Prøve kan tas enten ved palpasjon eller ved hjelp av ultralyd eller CT (radiologisk veiledet prosedyre).

Cytologi, tumor colli

Tumorknute på hals er en vanlig diagnostisk problemstilling. Tumorknuter kan være solide og cystiske, og begge varianter kan være benigne og maligne.

Eksempel på vanlige benigne tumorknuter på hals er forstørrete reaktive lymfeknuter, medfødte benigne cyster og benigne tumorknuter i spyttkjertler (adenomer).

Cystisk tumorknute på hals kan være den første kliniske manifestasjon av malign sykdom. Det er særlig metastaser fra orofaryngealt PEC og metastase fra papillært thyreoideakarsinom som er cystiske, men metastaser kan også være solide. Ved halsmetastase fra PEC i en origo incerta-situasjon kan PCR-analyse som avdekker HPV-fra høyrisiko HPV peke mot sannsynlig utgangspunkt i oropharynx.

Cystisk materiale kan være betydelig degenerert og tolkning av morfologi kan være utfordrende.

Cytologi, tumor i spyttkjertler

Utredning av spyttkjertelsvulster starter som regel med cytologisk prøvetaking. Radiologisk funn og klinisk undersøkelse kombinert med resultat av cytologisk prøve er ofte tilstrekkelig for videre behandling.

På cytologisk materiale kan man diagnostisere de vanligste typene av benigne og maligne spyttkjertelsvulster, for eks. pleomorft adenom, Warthin’s tumor, acinærcellekarsinom, duktalt spyttkjertelkarsinom osv. Det er betydelig morfologisk overlapp mellom ulike spyttkjertelsvulster. Siden 2018 har vi hatt Milano-systemet for rapportering av spyttkjertelcytologi (Faquin et al., 2018). Se for øvrig kapitel Patologi.

Dersom cytologisk vurdering ikke er tilstrekkelig for videre behandlingsopplegg, kan man enten overveie å ta biopsi, eller fjerne lesjonen. Frysesnittundersøkelse brukes som regel ikke i primærutredning av spyttkjertelsvulster.

I nærheten av spyttkjertler kan man finne lymfeknuter, og man må ikke glemme mulighet for metastase, særlig i gl. parotis. Lymfeknuter beliggende tett inntil spyttkjertler kan også være reaktivt forstørrete eller affiserte av lymfom.

Spesialanalyser av cytologisk materiale

Cytologisk materiale kan benyttes i en rekke spesialanalyser som videre brukes i klassifisering av svulster.

• Immuncytokjemisk fenotyping /immunhistokjemisk fenotyping etter tillaging av celleblokk
• Flowcytometrisk immunfenotyping (lymfoproliferative tilstander)
• Molekylære analyser (HPV, EBV, BRAF, NRAS, FISH for mesenchymale svulster)

For supplerende analyser trenges som regel tilleggs finnålsaspirat som inneholder representativt cytologisk materiale. Det kan skylles på fysiologisk saltvann, ev. RPMI (vekstmedium utviklet ved Roswell Park Memorial Institute), og kan håndteres på ulike måter, avhengig av cellularitet.

Cellemateriale fra suspensjon kan fremføres som celleblokk og brukes videre som en liten biopsi. En vellykket celleblokk krever en god, representativ finnålsaspirat.

Cellemateriale i saltvannssuspensjon, men også på RPMI, er ufiksert og må håndteres umiddelbart etter ankomst til cytologisk laboratorium. Materialets kvalitet blir dårligere allerede etter ett døgn, og det vil som regel bli ødelagt ca. 36 timer etter prøvetaking. Her er det nødvendig med god kommunikasjon med patologiavdelingen, og ettermiddag før fridag vil nesten alltid være uegnet prøvetakingstidspunkt.