Pancreaskreft er en av de viktigste dødsårsakene blant kreftpasienter, og globalt sett dør årlig 400 000 av pancreaskreft, og tallet er økende (Bray et al., 2018). Det er anslått at pancreaskreft i 2030 blir den nest hyppigste årsaken til kreftdødelighet i Europa og USA (Rahib et al., 2014).

I Norge diagnostiseres årlig vel 950 nye tilfeller med pancreaskreft (Larsen, 2024). Forekomsten er tilnærmet lik hos kvinner og menn. Den årlige insidensen er relativt stabil, og samlet for begge kjønn er insidensen 14/100 000 (Figur 1) (Søreide et al., 2010). Dødeligheten er imidlertid høy, og sykdommen er den fjerde hyppigtse årsaken til kreftdødelighet (Carioli et al., 2021).

Det har skjedd relativt lite med hensyn til prognosen når vi ser hele sykdomsgruppen under ett, fordi avansert sykdom ofte foreligger allerede på diagnosetidspunktet, og effekten av tilgjengelig kjemoterapi er begrenset (Huang et al., 2018).

For de relativt få pasientene (< 15–20 %) som kan opereres med kurativ hensikt er prognosen bedret (Huang et al., 2018; Huang et al., 2019). Dette kan knyttes både til en annen og bedre tumorbiologi og gunstigere utgangspunkt hva gjelder kirurgisk-onkologiske faktorer, men også til en bredere anvendelse av multimodal behandling (Bilimoria et al., 2007).