CDT, P
Bakgrunn
Transferrin er et protein som transporterer jern i serum. Til proteinet er det normalt bundet 2 til 6 karbohydrat-(sialo-)grupper. Carbohydrate-deficient transferrin (CDT) angir disialo- og asialotransferrin som prosentandel av totaltransferrin. Noen metoder angir summen av disialo- og asialotransferrin, men dette har kun betydning dersom verdien er betydelig forhøyet.
Normalt forekommer om lag 1 % av transferrinet som CDT. Etter flere ukers inntak av mer enn 4-6 alkoholenheter (AE) daglig, kan CDT i serum øke (se tabell nedenfor). En alkoholenhet utgjør omkring 13 gram etanol og tilsvarer en halvflaske pils (0,35 L), ett glass vin (12 cL), ett glass hetvin (8 cL) eller en longdrink (4 cL brennevin). Stoppes inntaket av alkohol vil CDT halveres i løpet av 1-2 uker. Grunnet lav sensitivitet bør diagnostikk og oppfølging av alkoholmisbruk ikke gjøres med CDT alene, og mange benytter derfor også gamma-GT, mean corpuscular volume (MCV) samt ASAT/ALAT.
Indikasjoner
Utredning av helseskadelig bruk av alkohol de siste 2-4 uker.
Prøvetakingsrutiner
Prøvetaking
Serum. Vakuumrør uten tilsetning eller vakuumrør med gel.
Veiledende referanseområder
| Kjønn | Verdier |
| Kvinner: | < 1,7 % |
| Menn: | < 1,7 % |
Kommentarer
Analyseresultatet angir disialotransferrin (evt. summert med asialotransferrin) som andel av totaltransferrin (%). Til en viss grad metodeavhengige verdier. Konferer utførende laboratoriums referanseområder.
Tolkning
Høye verdier vil med høy sannsynlighet innebære et potensielt helseskadlig høyt alkoholinntak på mer enn 4-6 alkoholenheter per dag i minst en uke. Analysen har en relativt lav sensitivitet, slik at mange pasienter med normal CDT likevel kan ha et høyt alkoholinntak. Derfor bør CDT kombineres med gamma-GT, MCV og ASAT/ALAT. Andre ikke-alkoholrelaterte årsaker til forhøyet CDT er sykdommer som gir alvorlig leversvikt, for eksempel cirrhose forårsaket av kronisk hepatitt eller primær biliær cirrhose, og meget sjeldne tilfeller av hereditær carbohydrate-deficient glycoprotein syndrome. Graviditet kan øke verdien med 0,4-0,6 %. Menn, normalvektige og røykere får gjerne høyere CDT enn tilsvarende kvinner, overvektige og ikke-røykere.
Lave verdier har ingen kjent patologisk betydning.
| Ved CDT >1,7% | Sensitivitet | Spesifisitet |
| Alle | 51 % | 93 % |
| Menn | 56 % | 91 % |
| Kvinner | 35 % | 97 % |
Analytisk og biologisk variasjon
| Analytisk variasjon: | 8,1 % |
| Intraindividuell biologisk variasjon: | 4,7 % |
| Totalvariasjon (analytisk og biologisk): | 9,4 % |
Tallene er variasjonskoeffisienter og gjelder over et tidsrom på dager-måneder.
