Delir

Delir er en tilstand karakterisert ved akutt forvirring og forstyrrelser i bevissthet eller nedsatt kognitiv funksjon. Det utvikler seg raskt (vanligvis over 1-2 dager) og ofte er det fluktuerende forløp. Underdiagnostisert hos eldre. I en sykehuspopulasjon er forekomsten rapportert å være 15%. Pasienter med delir har økt risiko for fall, skader, protrahert sykehusopphold og økt dødelighet.

• Desorientert pasient, hallusinasjoner, paranoide symptomer, uro, endring i søvn og våkenhet
• Symptomopptreden ofte på sen kveldstid eller natt, gjerne etter overflytning fra Recovery til sengepost
• Vi skiller mellom:
  • Hyperaktivt delir (psykomotorisk uro, agitert, vandrer, plukkete, trekker ut eget urinkateter)
  • Hypoaktivt delir (virker fjern, apatisk, stille og døsig)
  • Blandet delir – tilstanden fluktuerer mellom hyper- og hypoaktivt delir

Predisponerende faktorer

• Kjent kognitiv svikt (f.eks demens) viktigste risikofaktor
• Høy alder ( > 70 år)
• Depresjon
• Ernæringssvikt
• Alkohol seponering
• Stor kirurgi
• Polymedikasjon
• Sansesvikt (redusert hørsel, syn)
• Tidligere delir
• Redusert mobilitet
• Inkontinens
• Hoftebrudd
• Lang ventetid på operasjon (ØH)
• Søvnmangel
• Smerter

Anamnese: Kartlegge pasientens vanlige funksjonsnivå

Klinisk undersøkelse: Utelukke bakenforeliggende årsaker (vanligvis multifaktoriell)

• Vitale funksjoner?
• Urinretensjon? (sjekk resturin)
• Utilfredstillende smertelindring?
• Obstipasjon?
• Hypoksi?
• Dehydrering?
• Opiodoverdosering?
• Abstinens?

Medikamentgjennomgang

• Seponering av legemidler med anticholinerg effekt kan utløse delir (Vesicare, Sarotex)
• Pause ikke-absolutt nødvendige medikamenter

Blodprøver: Elektrolyttforstyrrelser, transfusjonskrevende anemi, blodsukker

EKG

Rtg. thorax ved mistanke om pneumoni

Kartleggingsverktøy («4AT - Screening for delirium og kognitiv svikt»)

• Minimer risikofaktorer hvis mulig og behandle utløsende årsaker
• Unngå unødvendig utstyr (veneflon, urinkateter)
• Enerom, fastvakt ved behov
• Korrigere sansesvikt (briller, høreapparat, osv)
• Utrede og behandle evt infeksjon
• Informere pasient og pårørende om situasjonen
• Redusere risiko for komplikasjoner (fall, trykksår, underernæring)
• Dokumetasjon av inntak av mat og drikke

Medikamentell behandling

NB! Ingen medikamentell behandling av delirium er dokumentert effektiv. Alle medikamentelle behandlinger av delirium har dokumentert fare for alvorlig bivirkninger

• Antipsykotisk strategi – aggresjon og psykose
• Haloperidol 0,5 - 1 mg p.o eller i.m, maks 2 mg/døgn. Til eldre og pasienter med demens kan 0.25 - 0.5 mg være tilstrekkelig første døgn
• Risperiodon 0.25 - 1 mg x 2 p.o (Kontraindisert ved Parkinsons sykdom)

• Sedativa for hvile/søvn - Heminevrin (Klometiazol) 300 - 600 mg vesp – kun til kveldstid. Brukes kun til pasienter som er respiratorisk og sirkulatorisk frisk. Alternativt kan zopiklon benyttes

• Benzodiazepiner bør helst unngås (NB! Kan øke agitasjon og forlenge delirium). Sobril kan vurderes ved betydelig angstkomponent