Faggruppen for gynekologisk patologi anbefaler at klassifikasjon og terminologi for EOC følger WHOs anbefalinger (WHO Classification of Tumours Editorial Board, 2020). Remissen bør inneholde opplysninger om relevant gynekologisk sykehistorie, tidligere relevant behandling (spesielt kjemoterapi), tidligere kreftsykdommer, radiologiske funn, type preparat(er) og presis lokalisasjon for biopsi.

Diagnostisk materiale

Diagnostisering krever patologisk undersøkelse av tumorvev, enten operasjonspreparat eller diagnostisk biopsi. Sylinderbiopsi og eventuelt ascites- og pleuravæske tas for diagnostisk bekreftelse av malignitet, klassifisering og stadiebestemmelse. Biopsi er påkrevet før oppstart av neoadjuvant kjemoterapi (NACT). Det er nødvendig å sikre adekvat mengde materiale for både diagnostikk og molekylærbiologiske undersøkelser, da det kan være lite eller intet tilgjengelig viabelt tumorvev ved respons etter NACT. Det må tilstrebes å ta 4 nålebiopsier med anbefalt nålestørrelse 16 G som legges på 4 separate beholdere ved biopsitaking. Ved håndtering på patologilaboratorium støpes biopsi fra én beholder inn i én blokk. Ved primærdiagnostikk benyttes fortrinnsvis kun 1 av biopsiene for immunhistokjemisk undersøkelse. De øvrige reserveres for HRD (homolog rekombinasjonsdefekt) -testing med mindre ytterligere immunundersøkelser er nødvendige for adekvat diagnostikk. Ved senere behov for HRD-testing fra primærbiopsi vil behandlende senter kunne innkalle vevsblokker for dette.

Histologi

EOC består av ulike subgrupper som representerer ulike sykdomsentiteter mht utgangspunkt, patogenese, kliniske funn og prognose (WHO Classification of Tumours Editorial Board, 2020). Riktig subklassifikasjon er viktig også fordi dette kan ha betydning for evt ytterligere molekylære undersøkelser mht behandling.

Subgrupper (Nasjonalt kvalitetsregister for gynekologisk kreft, 2024):

• Høygradig serøst karsinom (HGSC), 65%
• Endometrioid karsinom (EC), 7%
• Lavgradig serøst karsinom (LGSC), 5%
• Mucinøst karsinom (MC), 5%
• Klarcellet karsinom (CCC), 5%
• Karsinosarkom, 2%
• Malign brennertumor
• Andre typer:
  • o Mesonephric-like karsinom
  • o Dedifferensiert karsinom
  • o Udifferensiert karsinom
  • o Blandet adenokarsinom

Det er nå veletablert at majoriteten av ekstrauterine (primære ovariale, tubare og peritoneale) HGSC utgår fra distale fimbriedelen av tuben, fra en forløperlesjon kalt STIC (serøst tubart intraepitelial karsinom) (McCluggage, 2021). For korrekt registrering av primært utgangspunkt, både epidemiologisk og til Kreftregisteret, bør de angitte kriteriene nedenfor brukes.

I 33 % av HGSC foreligger endringer i BRCA1/2-genene, og i ca 50 % foreligger defekt i DNA-reparasjon via homolog rekombinasjon (HR)-reparasjonsgener inklusiv BRCA1/2-genene (Cancer Genome Atlas Research Network, 2011).
En signifikant andel av LGSC utgår fra serøse borderlinetumorer. EC og CCC kan utgå fra hhv endometrioid og klarcellet borderlinetumor, men oppstår oftest i endometriose (i hhv om lag 85-90 % og 50-74%). MC kan utgå fra mucinøs borderlinetumor, og kan være assosiert med/utgå fra modent cystisk teratom eller brennertumor (WHO Classification of Tumours Editorial Board, 2020). MC kan være metastase fra primært utgangspunkt i GI-traktus.

Ved profylaktisk bilateral salpingoophorektomi (BSOE) ved kjent BRCA1/2-mutasjon eller Lynch syndrom undersøkes alt vev fra ovarier og tuber i henhold til SEE-FIM (Sectioning and Extensively Examining the FIMbriated End) – protokoll, jmf. illustrasjonsbilde under der snittføring for støp fremgår.

Immunhistokjemi (IHC) og molekylære analyser

Det er noe diskrepans mellom praksis i Norge og flere andre land i Europa og USA mht bruk av IHC og molekylærbiologiske analyser. Det er ønskelig med en enhetlig nasjonal praksis i Norge for å sikre at nødvendige analyser utføres slik at likt behnadlingstilbud ihht internasjonal standard sikres. En nasjonal tverrfaglig prosjektgruppe under NorPreM har utarbeidet en rapport med nasjonale anbefalinger for analyser til bruk i presisjonsmedisin (https://norprem.no/wp-content/uploads/2024/11/Gyn.kreft-rapport-ferdigstilt.pdf). Dog skiller disse anbefalingene seg noe fra dette Handlingsprogrammets anbefalinger (Tabell 2).
IHC brukes diagnostisk for vurdering av subtype og for å skille primær EOC fra metastaser, og kan også benyttes som prediktiv markør (ICCR, 2021).

Molekylære analyser brukes dels diagnostisk og dels prediktivt i de tilfeller der resultatet kan få behandlingsmessige konsekvenser. Genomiske eller molekylære endringer som BRCA1/2-mutasjoner eller HRD kan predikere nytten av PARP-inhibitor, og om dette bør tilbys. Øvrige prediktive molekylære analyser er foreløpig lite brukt.

Molekylærbiologisk markører for de ulike EOC subgrupper er anført i tabellen nedenfor:

Et minimum av anbefalte prognostiske og prediktive immunhistokjemiske, molekylære og genomiske tester ved EOC er anført nedenfor (Gatius et al., 2024):

Ved sjelden histologi eller residiv der standard behandling ikke er tilgjengelig kan man vurdere henvisning til utvidet molekylærdiagnostikk.

Svar fra patolog