Pasienter har lovhjemlet rett til å medvirke i valg om egen behandling. Samvalg er en strukturert kommunikasjonsprosess der pasienten sammen med helsepersonell tar beslutninger som passer best for pasienten. Samvalg bygger på prinsippet om respekt for pasientens autonomi, og er den anbefalte standarden i Nasjonal helse- og sykehusplan når det er flere ulike behandlingsalternativer som kan være aktuelle. Det finnes generelle og diagnosespesifikke samvalgsverktøy som kan brukes, se Helsenorge sine nettsider: helsenorge.no 

Se også Samvalgsveiviseren

Verktøy: Ottowa Personal Decision Guide, Outcome Prioritization Tool (OPT), eprognosis, Clinical Frailty Scale

Kommunikasjon og samvalg kan læres, og er i dag læringsmål for alle LIS. Samtalen struktureres gjerne i seks steg: 1) definere problemet, 2) motiver pasienten til å delta, 3) gi strukturert informasjon, 4) sjekke forståelse, 5) beslutt sammen; og 6) følg opp/avklar veien videre1.

Noen tips til kommunikasjonsprosessen:

• «Hva er viktig for deg» og «hvordan ser en god dag ut for deg» er nyttige spørsmål for å inkludere pasientens ønsker og prioriteringer i beslutninger om kreftbehandling2.
• Kontrollpreferanse – pasienter er ulike når det gjelder ønsket om å delta i beslutninger om behandling. Noen pasienter har lav kontrollpreferanse – de vil vite minst mulig om sykdom og behandlingsvurderinger og ønsker at legen skal bestemme3. I slike tilfeller bør legen likevel kartlegge hva som er viktig for pasienten, for eksempel høre om de prioriterer livsforlengelse, funksjonsnivå eller livskvalitet høyest.
• Emosjonell respons – vær oppmerksom på at det kan ta tid å bearbeide en kreftdiagnose emosjonelt4. Hvis pasienten ikke klarer å forholde seg til diagnosen bør man fortrinnsvis sette opp en ny time for å diskutere ulike behandlingsvalg.
• Prognostisk bevissthet – det er vanskelig å diskutere ulike behandlingsalternativer hvis pasienten ikke forstår hva diagnosen innebærer, for eksempel hvis de er i en ikke-kurativ setting, eller i en setting hvor man uansett ikke vil tilby kurativ behandling5. Det er viktig å kartlegge hva pasienten har forstått før man diskuterer ulike behandlingsvalg.
• En metode som kan være nyttig, er å bruke eksempler på «worst case scenario» og «best case scenario»6. Da kan man få en forståelse av hvor mye pasienten er villig til å satse.
• Husk å ta med behandlingsbyrden inn i diskusjonen. For eldre pasienter kan det bety mye om behandlingen krever mye oppfølging med legebesøk, blodprøver, radiologi osv. Det å komme seg til legen kan være svært krevende for noen pasienter.
• Pårørendes rolle – for de fleste pasienter er pårørende en stor støtte, men i noen tilfeller kan man merke at pårørende presser på for tøff behandling som pasienten kanskje ikke ønsker. Da må man tilstrebe å snakke med pasienten alene, ev. kalle inn flere pårørende. Det er viktig å legge en felles plan for behandlingslengde og diskutere tiltak ved manglende effekt eller progresjon av sykdommen. Det er ofte lurt å fortelle hvor mange kurer en skal gi før responsevaluering, og hvilke tiltak det kan føre til: videre behandling, dosereduksjon, stoppe/endre behandlingen. 
• Kognitiv svikt og demens – avanserte avveininger om skade versus nytte av behandling kan være vanskelige for pasienter med kognitiv svikt og demens (for eksempel diskusjon om nytten av adjuvant kjemoterapi)2. Pasienter med kognitiv svikt og mild demens vil ofte kunne si noe om hva de ønsker her og nå, men dersom de ikke husker noe av samtalen etterpå vil de sjelden oppfylle kriterier for samtykkekompetanse. Det er likevel viktig å prøve å finne ut hva pasienten ville ha ønsket dersom de kunne ha samtykket (spørre om her og nå, snakke med pårørende).
• Det er ønskelig at samvalg munner ut i en beslutning der pasient og behandler er enige om hva som er målet med behandlingen (forlenge livet, bedre livskvalitet, opprettholde funksjonsnivå).

Fortell helsepersonell hva som er viktig for deg og hva du ønsker å kunne fortsette med av aktiviteter.

Tenk på å diskutere:

• hva er viktig for din livskvalitet?
• hvordan vil kirurgi eller annen behandling påvirke dagliglivet ditt?
• hvordan påvirker ditt funksjonsnivå og dine andre sykdommer risikoen ved behandling?
• hvordan vil de andre sykdommene dine påvirke om du blir bedre etter kirurgi?
• vil kirurgi gjøre at du lever lenger, men får økt pleiebehov?
• hvordan er overlevelsen med og uten kirurgi?
• hvordan er overlevelsen med og uten andre behandlinger?
• hvilke komplikasjoner vil du få med og uten kirurgi?
• hvordan blir smertebehandling med og uten kirurgi?
• er det alternative behandlinger å vurdere hvis kirurgi kan føre til alvorlige komplikasjoner?
• er det behandlinger du ikke ønsker å gjennomføre?
• hvordan vil behandlingene påvirke din seksualitet?