Diffuse gliomer vokser diffust infiltrerende inn i det som radiologisk ser ut som normalt hjernevev. Samtidig sprer gliomer seg nesten aldri til organer utenfor sentralnervesystemet (CNS). Uansett grad av kirurgisk reseksjon eller respons på primærbehandling vil det alltid gjenstå mikroskopisk sykdom som før eller senere vil gi opphav til residiv/progresjon. Gjenværende mikroskopisk tumorvev kan ikke visualiseres med bildediagnostikk. All behandling vil dermed være livsforlengende med formål lengst mulig levetid med best mulig livskvalitet.

Diffuse gliomer hos voksne inndeles i henhold til WHO i malignitetsgrad 2-4 og omfatter uhelbredelige hjernekreftsykdommer med svært stort spenn i prognose og behandling. De utgjør likevel et kontinuum der diffuse CNS WHO grad 2- og grad 3-svulster kan gjennomgå malign transformasjon til høyere CNS WHO-grad. Klassifikasjon av diffuse gliomer endret seg med både WHOs 2016- og 2021-klassifikasjoner og molekylærpatologiske karakteristika (spesielt IDH-status) trekker nå opp de viktigste diagnostiske skillelinjene (Louis et al., 2021). Man bør være oppmerksom på at begrepet lavgradig gliom er upresist og historisk inndeling der CNS WHO grad 1 og 2 blir omtalt som lavgradige og CNS WHO grad 3 og 4 blir omtalt som høygradige gir biologisk stadig mindre mening. Diffuse CNS WHO grad 2 gliomer har lite til felles med benigne CNS WHO grad 1 gliomer og med dagens molekylærbiologiske diagnostikk er skillelinjene mellom CNS WHO grad 2- og 3-gliomer også noe mer uvisket. CNS WHO grad 2 og 3 diffuse gliomer blir derfor nå av og til slått sammen som diffuse lavere grad gliomer (diffuse lower grade glioma), selv om det nok er ryddigst å unngå å slå sammen grupper. Dette handlingsprogrammet omhandler diffuse gliomer, CNS WHO grad 2-4. Siden mange kliniske studier har satt skillet mellom grad 2 og grad 3-4 har vi valgt å bruke den dikotomiseringen ved denne oppdateringen av handlingsprogrammet.