DTC og MTC er blant de mindre strålefølsomme svulstene.
Postoperativ strålebehandling anbefales derfor bare ved makroskopisk gjenstående tumorvev (R2), men kan overveies ved mikroskopisk ufri rand (R1) ved svulster med aggressivt vekstmønster som lite differensiert insulært carcinom.
Lokal strålebehandling er også indisert ved primær inoperabilitet og inoperabelt lokoregionalt residiv. De samme pasientene skal som regel også ha radiojod, som med fordel kan gis først, også fordi ekstern strålebehandling krever CT doseplan med jodholdig kontrast.
Volum:
GTV = Gjenværende makroskopisk tumorvev
CTVE-høyrisiko = GTV med 1 cm margin, thyroideasengen, involverte lymfeknutenivåer + evt. det neste ikke involverte lymfeknutenivå og nivå 6.
CTVE-lavrisiko = Nivå 2 fra angulus mandibulae, nivå 3, 4 og 5 – hvis nivå 2, 3 eller 4 er involvert på samme side, mediastinale lymfeknuter til carina
Doser:
GTV 68 Gy
CTVE-høyrisiko 60 Gy
CTVE-lavrisiko 50 Gy
Ved ATC er tumor svært ofte verken primært eller sekundært operabel (T4b). Strålebehandling gis da definitiv til høyere doser.
Aktuelle fraksjoneringsmønstre er:
Med slik behandling oppnår man ofte en partiell remisjon og lokal kontroll på halsen, og unngår svært plagsomme lokale symptomer og en død i asfyxi.
Behandlingen er belastende på slimhinnene særlig i siste halvdel og etter avsluttet strålebehandling. Pasienten må informeres om dette, og få adekvat smertelindring og følges opp med hensyn til ernæring eventuelt med midlertidig ernæringssonde.
Akutte bivirkninger av strålebehandlingen skriver seg for det meste fra slimhinnepåvirkning. Sårhet, lettblødende slimhinner, soppinfeksjon, ernæringsvansker, behov for midlertidig ernæringssonde og smerter. Hudsårhet opptrer også. Vanlige retningslinjer for hudstell under og etter strålebehandling gjelder.