Kontroll etter cystektomi er rettet både mot oppfølging av kreftsykdommen og mot sikring av en velfungerende urinavledning over tid. Pasienter som lever lenger enn 36 måneder uten residiv etter cystektomi, har forholdsvis lav risiko for senere tilbakefall av kreftsykdommen. Den potensielle nytten av regelmessig oppfølging med tanke på kreftsykdommen er størst i de første 24 måneder etter cystektomi. Til tross for systematisk oppfølging vil >50 % av tilbakefallene oppdages på bakgrunn av symptomer og ikke av selve oppfølgingen.
På lang sikt er det kontroll av urinsystemet som blir det viktigste. Viktige forhold relatert til urinsystemet vil være:
Intervaller:
Blodprøver:
Urinprøver:
Radiologiske undersøkelser:
Skopi av gjenværende urethra og av blæresubstitutt, evt. supplert med «vaskecytologi» gjøres på klinisk indikasjon (hematuri, blod fra urethra, blæretømningsproblemer og slimretensjon) og hos pasienter med utbredt CIS, som har størst risiko for å få senere urethratumor. Skopi bør hos slike risikopasienter som et minimum utføres årlig de første 3 årene. Ved ortotopt blæresubstitutt måles resturin, og urinen sjekkes for infeksjon.
Veiledende standardoppfølging er vist i tabell 8.
6u |
3m |
6m |
12m |
18m |
24m |
30m |
36m |
42m |
48m |
54m |
60m |
|
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Alle |
||||||||||||
Hgb, Na, K, Kreatinin, GFR, ALP |
X |
x |
x |
x |
x |
X |
x |
x |
x |
x |
X |
x |
Vit. B12 |
X |
x |
x |
x |
||||||||
Isotoprenografi, evt. miniurografi |
X |
|||||||||||
CT thorax lavdose og CT urinveier flerfase |
(x) |
x |
x |
x |
X |
x |
x |
x |
||||
Urethroskopi + evt. vaskecytolog|i |
x |
X |
x |
|||||||||
Venøs syre-base |
X |
x |
x |
x |
x |
X |
x |
x |
x |
x |
X |
x |
Ved blæresubstitutt |
||||||||||||
Skopi av blæresubstitutt |
x |
X |
x |
|||||||||
Resturin |
X |
x |
x |
x |
x |
X |
x |
x |
x |
x |
X |
x |
Urinbakt. Us. |
X |
x |
x |
x |
x |
X |
x |
x |
x |
x |
X |
x |
Kontroll etter 3 måneder:
Kontrollopplegget hos fastlegen (etter 5 år):
Punktvis oppsummering relatert til fastlegens oppgaver:
Hvis noen av de ovennevnte problemer mistenkes/påvises, skal pasienten henvises urologisk avdeling. Ved andre mer spesifikke problemer, som kan være knyttet til mer avanserte urinavledninger, skal pasienten også henvises urologisk avdeling.
Det skal også understrekes at pasienter med uretero-entero-kutan stomi ofte har bakteriuri. Dette skal ikke behandles med mindre pasienten har symptomer (feber, generell sykdomsfølelse, svært illeluktende urin).