Mange pasienter med MDS er avhengige av regelmessig blodtransfusjoner. Hver enhet blod inneholder 250 mg jern, og pasientene vil derfor over tid akkumulere store mengder jern. Målet med jernchelering er å forhindre toxisk jernavleiring i organer som hjerte og lever.
Det er 3 ulike jernchelerende medikamenter tilgjengelig i Norge; deferoksamin for intravenøst eller subkutant bruk og to per orale medikamenter: desferasirox og deferiprone. To store prospektive fase 2 studer er gjort med desferasirox hos MDS pasienter. 341 MDS pasienter ble behandlet med desferasirox i ett år i den ene og i TELESTO studien ble 225 pasienter randomisert 2:1 mot placebo (Gattermann et al., 2010). I begge studier ble Ferritinnivået og labilt plasmajern redusert. I TELESTO-studien økte event free survival (EFS) med 0.9 år fra 3 til 3.9 år i behandlingsarmen sammenlignet med placebo. . Det er gjort to prospektive observasjonsstudier fra et europeisk og fra et kanadisk register der begge viser forbedret overlevelse. Ved alvorlig jernoverbelastning og utilstrekkelig effekt av deferoksamin, kan kombinasjon med deferiprone eller deferasirox i vanlige doser prøves.
Jernoverbelastning før transplantasjon er assosiert med økt risiko for inferior post-transplant morbiditet og overlevelse (Armand et al., 2011). Transplantasjonsaktuelle MDS pasienter bør derfor starte jernchelering tidlig, gjerne ved Ferritin >800.
Mål: Ferritin <1000 mg/L
Hvis kreatinin >2ULN, bør deferasirox stoppes. Sjekk urin: Obs. nefritt. Hvis restart, bør dosen reduseres