Selv om antall nye tilfeller av lymfom (non-Hodgkin og Hodgkin lymfom) i Norge fortsatt er lavt i forhold til de store kreftsykdommer som ca. mammae, ca. prostatae, lungekreft og colorektal kreft, er det mange som lever i Norge etter kurert sykdom eller med indolent sykdom som har stor risiko for progresjon, tilbakefall eller seneffekter av behandling. Allmennpraktikeren ser disse pasientene med jevne mellomrom. De trenger diagnostisering, oppfølging under behandling, kontroller og eventuelt palliativ behandling. Mange er unge ved diagnosetidspunktet og forventes å leve lenge.

Diagnostisering, valg av behandling og initiale oppfølging etter ferdigbehandlet sykdom, er nå så avansert og spesialisert at det i stor grad overlates til de største sykehusene i landet. Detal­jene rundt de enkelte behandlingsregimene er beskrevet i øvrige kapitler i denne handlings­planen, men er for omfattende for daglig bruk i allmennpraksis. Det er derfor her laget et eget kapittel som omhandler allmennlegens rolle i pasientforløpet til lymfompasienter med vekt på henvisningsrutiner, samhandling med sykehus under aktiv behandling, sosial­medisinsk oppfølging og oppfølging av ferdigbehandlede pasienter. Kapittel Psykososial og fysisk kartlegging, støtte og behandling og Kontroll, oppfølging og rehabilitering er viktige støtte­kapitler i denne samhandlingen.