Kirurgi

Sist oppdatert: 26.05.2020
Utgiver: Helsedirektoratet
Versjon: 1.0
Kopier lenke til dette emnet
Foreslå endringer/gi kommentarer

Kirurgisk behandling av solide svulster utenfor sentralnervesystemet hosbarn 

Behandling av solide, maligne svulster hos barn er multimodal, og samarbeid i et tverrfaglig barneonkologisk team er viktig. For nesten alle solide svulster er kirurgi et sentralt ledd i behandlingen. Mange av svulstene som oppstår hos barn, er mer sensitive for kjemoterapi og stråleterapi enn maligne svulster hos voksne. Barn er ikke bare små voksne. Mens de vanligste kreftformer hos voksne oppstår i bryst, colon og prostata, er de vanligste solide svulstene hos barn (utenfor CNS) nevroblastom, nefroblastom og sarkomer. Terapiformer som er vanlige hos voksne, kan ofte ikke benyttes på samme måte hos barn. Fordi biologien i barnesvulster er anner­ledes, gir det unike muligheter for terapi, er med på å bestemme når det operative inn­grepet skal skje i behandlingskjeden, og hvor omfattende kirurgien skal være. Det er derfor viktig at kirurgen blir involvert i planlegging av behandling og utredning av pasientene helt fra starten.

De aller fleste barn med maligne, solide svulster, behandles etter internasjonale behandlings­protokoller. De som opererer barna, må være kjent med disse protokollene, være en del av et tverrfaglig barneonkologisk team, og kirurgien av solide svulster bør utføres av kirurger med solid erfaring med svulstkirurgi på barn.

Anbefalinger:

  • Barn med maligne, solide svulster behandles etter internasjonale behandlingsprotokoller hvor kirurgi er en viktig intervensjon.
  • Kirurgi av solide svulster på barn bør utføres av kirurger med solid erfaring med svulstkirurgi hos barn.

Kirurgisk behandling av svulster i sentralnervesystemet 

Primærbehandlingen ved hjernesvulst hos barn er med få unntak kirurgisk fjerning av svulst­vevet. Hos noen typer vil det være kurativt (B.J. Due-Tønnessen, Lundar, Egge, & Scheie, 2013; Lundar, Due-Tønnessen, et al., 2014). Langtidsoverlevelsen er også gunstigst for svulster som krever tilleggsbehandling hvis det ikke foreligger rester elle kun minimale rester av svulstvevet etter inngrepets avslutning.

Total svulstfjerning er dessverre ikke alltid mulig, men et kirurgisk inngrep vil uansett redusere svulstvolumet (bedre plassforholdene og derved bedre trykket i hjerneskallen), det gir en histologisk diagnose og i mange tilfeller kan man også gjenopprette hjernevæskesirkulasjonen (behandle vannhode/hydrocephalus) eventuell hydrocephalus.

Under det kirurgiske inngrepet utføres rutinemessig en MR undersøkelse (intraoperativ)for å vurdere det kirurgiske resultatet. Undersøkelsen kan vise gjenværende svulstvev som bør fjernes for et optimalt kirurgisk resultat og man vil da hvis hensiktsmessig fortsette inngrepet på bakgrunn av undersøkelsen.

Antall hjernesvulster hos barn er relativt lite sammenholdt med hjernesvulster hos voksne. Det er derfor vesentlig at ikke bare kirurgi, men også eventuell barne-intensiv behandling foregår i et team med bred erfaring tilpasset de spesielle utfordringer barnenevrokirurgiske inngrep krever.

Anbefalinger:

  • Kirurgi er primærbehandling ved hjernesvulst hos barn. Komplett eller nær komplett reseksjon gir bedret overlevelse hos de fleste svulstgruppene. Det gjelder også hos de gruppene som er avhengig av tilleggsbehandling i form av stråle- eller medikamentell behandling for (langtids-)overlevelse (B.J. Due-Tønnessen et al., 2013; Lote et al., 2000).
  • Peroperativ MR-undersøkelser kartlegger grad av reseksjon og vil kunne forbedre reseksjonsgraden.
  • Kirurgi av hjernesvulster hos barn må utføres i omgivelser med solid erfaring innen avansert kirurgi og intensivbehandling på små barn.