Pasienter med flere lokalisasjoner med gjenværende sykdom etter kjemoterapi, krever for det meste reseksjon av resttumores også utenfor retroperitoneum på grunn av diskordansratene til retroperitoneale og ekstra-retroperitoneale restmasser (Hartmann et al., 1997; Masterson et al., 2012). Rekkefølgen på reseksjonen bør avgjøres på individuell basis og er hovedsakelig avhengig av størrelsen på resttumorene. Store restmasser bør reseseres først på grunn av risikoen for vekst og komplikasjoner (Albers, Melchior, & Muller, 2003).

Resttumorer utenfor retroperitoneum bør reseseres om mulig. Hvis patologisk undersøkelse av restvev fra den første lungen viser nekrose, er reseksjon av kontralaterale pulmonale lesjoner ikke obligatorisk (Besse et al., 2009). Man bør imidlertid være klar over muligheten for diskordant histologi, og derfor ha lav terskel for kirurgi i lesjoner som viser tegn på vekst (Schirren et al., 2012).

På grunn av en høy grad av viabel cancer og teratom etter kjemoterapi, kan kirurgisk reseksjon være nødvendig også for andre metastatiske lokalisasjoner (f.eks. lever, hjerne, hals).

For teratomer er kirurgisk reseksjon den eneste effektive behandlingen.