Adekvat klinisk undersøkelse sammenholdt med anamnestiske opplysninger kan gi mistanke om melanom, men endelig diagnose stilles ved histopatologisk undersøkelse. Det er ønskelig at hele lesjonen fjernes, dersom mulig. Pigmenterte hudlesjoner som fjernes skal rutinemessig innsendes for histopatologisk undersøkelse, selv om det ikke er mistanke om malignitet, og derfor anbefales ikke fjerning med laser. Eksisjonsbiopsi av pigmenterte lesjoner i hud der utvikling av melanom ikke kan utelukkes bør kunne utføres av allmennlege eller hudlege, men ved spesielt store lesjoner, beliggenhet på kosmetisk utsatte steder, som for eksempel i ansikt, eller ved subunguale lesjoner, bør eksisjon foretas av kirurg/plastikkirurg.

Preparatet sendes til histologisk undersøkelse, og bør ved begrunnet mistanke om malignitet merkes CITO/pakkeforløp.

Eksisjonsbiopsi

Eksisjonsbiopsi av en melanomsuspekt hudlesjon gjøres ved at hele tumor fjernes med en ellipseformet incisjon 2-5 mm ut i normal hud og med en pute av subdermalt fett (Swetter et al., 2019). Dette gjør en histologisk undersøkelse av hele lesjonen mulig, med bestemmelse av Breslow tykkelse, som igjen danner grunnlag for videre kirurgisk behandling. Ved eksisjonsbiopsi på ekstremiteter, anbefales at elliptiske eksisjoner anlegges langsgående, da dette er optimalt for videre utvidet eksisjon og vaktpostprosedyren. Primæreksisjonen kan med fordel foregå i primærhelsetjenesten, men ved spesielle lokalisasjoner, eller andre omstendigheter, er det naturlig å henvise pasienten videre.

Begrenset (partiell) biopsi

Incisjonsbiopsi, stansebiopsi av deler av lesjonen eller overfladisk tangentiell biopsi (shavebiopsi) anbefales ikke (Ng et al., 2010; Swetter et al., 2019). I spesielle situasjoner, for eksempel større lesjoner med lokalisasjon i ansikt eller akralt, hos eldre, svekkede individer, eller ved mistanke om malignitetsutvikling i en liten del av en stor lesjon uegnet for eksisjon, kan det likevel være aktuelt med en begrenset biopsi (eksempelvis stansebiopsi). For biopsitakning negler, se nedenfor.

Dersom partiell biopsi er inadekvat til å planlegge videre behandling (utvidet eksisjon og SN), anbefales primæreksisjon (eksisjonsbiopsi med 2-5 mm marginer) før videre kirurgisk behandling.

Neglebiopsi

Korrekt biopsitaking er essensielt i diagnostikken ved mistanke om subungualt melanom. Avskrap og overfladiske biopsier fra negl er ikke diagnostiske og skal ikke brukes. Neglebiopsi krever inngående kunnskap om negleanatomi og neglekirurgi, og bør utføres av spesialister som er trent i dette. Det kan være nødvendig at hudleger samarbeider med ortopeder/håndkirurger/plastikkirurger om dette, der hudlegen stiller indikasjon til biopsering og angir hvor det skal biopseres. For adekvat diagnostikk ved longitudinal melanonyki må biopsi innebefatte neglematrix. Utfordringen er å få en diagnostisk biopsi og begrense risiko for sekvele etter kirurgi. Subunguale melanom kan vokse langsomt, så oppfølging kan være det riktige der mistanken om melanom er lav. Beroende på størrelse av lesjonen og beliggenhet, er forskjellige biopsier indisert (Jellinek, 2007). Neglavulsjon, enten total eller partiell, er som regel nødvendig for å visualisere og eksponere området som skal biopseres. Partiell avulsjon er mindre traumatisk og derfor oftest brukt.

Anbefalinger:

• Ved mistanke om melanom i hud anbefales eksisjonsbiopsi av hele lesjonen til histologisk undersøkelse. Kun i spesialtilfeller er det aktuelt med biopsi fra en begrenset del av lesjonen. (C)