CT- og ultralyd-undersøkelser

CT er fortsatt standard-undersøkelsen ved utredning og kontroll av maligne lymfomer hos voksne og brukes i de fleste tilfeller. Der det utføres PET/CT som evaluering under pågående – eller etter avsluttet behandling, anses ikke ordinær CT å være nødvendig.

CT Collum/thorax/aksille

• som regel gjøres dette ved både HL og NHL.
• vurder å supplere med MR eller ultralyd ved mistanke om affeksjon av thoraxveggen eller perikard.

CT Abdomen/bekken

• som regel gjøres dette ved både HL og NHL
• Eventuelt ultralyd lever/milt /paraaortale rom eller MR gjøres i tillegg ved ved uklare funn på CT abdomen, spesielt der dette har behandlingsmessig konsekvens. To modaliteter kan ofte supplere hverandre og gi tilleggsinformasjon (eks PET/CT, CT/UL, CT/MR eller MR/UL).

MR-undersøkelser

Dette anbefales istedenfor CT hos barn og ungdom for å unngå unødvendig strålebelastning. Det er også aktuelt ved spesielle lokalisasjoner som lymfom i CNS og skjelett.

PET/CT ved lymfom

PET/CT-undersøkelse har de seneste årene kommet inn som en viktig modalitet for diagnostikk og måling av behandlingseffekt (Juweid et al., 2005, 2006) ved lymfomer. For rutinebruk er det radioaktivt merket glukose (Fluoro-deoxy-glucose, FDG) som er den aktuelle «tracer». FDG-PET er i utbredt bruk internasjonalt. I motsetning til CT og MR er PET/CT en funksjonell undersøkelse som måler opptak av glukose i vev og i stor grad kan differensiere mellom aktivt tumorvev og nekrose/fibrose. En rekke studier viser at PET har høyere sensitivitet og spesifisitet en annen billeddiagnostikk, som CT og MR, både ved HL og NHL. Det er imidlertid en ikke ubetydelig andel falskt positive funn og denne andelen øker hvis indikasjonen er svak/uklar.

Der uklare funn har en behandlingsmessig konsekvens, eller ved mistanke om progresjon/residiv, bør positive funn bør som regel bekreftes med biopsi. Basert på foreliggende dokumentasjon har Norsk lymfomgruppe utarbeidet følgende anbefalinger for bruk av PET/CT ved lymfom:

• For korrekt stadieinndeling for alle med HL
• Ved aggressivt NHL der man er i tvil ved tradisjonell diagnostikk. Ved indolente NHL for å dokumentere begrenset stadium.
• Ved restforandringer etter fullført kjemoterapi ved utbredt stadium av HL og aggressivt NHL, der man er i tvil om dette representerer aktivt tumorvev eller ikke.
• Ved mistanke om progresjon under terapi eller residiv etter terapi ved aggressivt NHL og HL, der tradisjonell diagnostikk ikke kan avklare spørsmålet
• Ved residiv av HL og aggressivt NHL der det anses som viktig å nøyaktig definere lokalisasjon/utbredelse av sykdommen
• Interim PET/CT analyse etter 2 kurer ved HL uansett stadium basert på resultater fra randomiserte studier som dokumenterer respons-adaptert behandling (Andre et al., 2017; Johnson et al., 2016). Dersom interim PET er negativ, er det nok å gjøre en CT eller MR ved slutt av behandling.